Bislet bad i Oslo fredet

Bislet bad ble oppført for Kristiania kommune i perioden 1917-1920. Det var arkitekt Harald Aars som fikk tildelt oppdraget etter at arkitektkonkurransen var avholdt i 1915. Bislet bad var på 1920-tallet et av de mest avanserte og moderne badeanlegg i Norden.

I likhet med andre store byer, var det i Kristiania stadig utbrudd av smittsomme sykdommer som i hovedsak skyltes trangboddhet, dårlig hygiene og urent drikkevann. Den store dødeligheten, særlig av tuberkulose, gjorde helseforskning til et stort innsatsområde. Bading ble i mellomkrigstiden ansett som et viktig forebyggende medisinsk tiltak. Det skulle føre til renslighet, herding av kroppen, og fysisk styrke. I 1920-tallets Oslo var én ukentlig kroppsvask det normale. Få leiligheter hadde eget bad. For de sentrale bydeler i Oslo, de som naturlig sognet til Bislet bad, hadde bare ca 10% av alle leiligheter eget bad. Løsningen ble å oppføre såkalte folkebad, det vil si offentlige bad der vanlige folk kunne komme for å bade for en rimelig penge.

Norges første svømmehall Bislet bad ble regnet som Nordens største og vakreste anlegg da det stod ferdig. Badet var også den første av en rekke svømmehaller som ble bygd i Norge frem mot andre verdenskrig. Bare et år etter at Bislet bad stod ferdig i 1921, hadde badet tatt imot 287.890 besøkende. I takt med den økende standarden på boligutbyggingen utover 1900-tallet hadde stadig flere hustander fått innlagt bad. Svømmehallene ble nå viktige arenaer for svømmeopplæring, mosjon og idrett.

Fortsatt i drift Bislet bad gjennomgikk en større modernisering i 1985-86. Oslobadenes virksomhet på stedet i 2005, etter nesten 85 års sammenhengende drift i kommunal regi. Badet er siden blitt pusset opp og er nå eid av Thongård AS. Badet er i dag i full drift, med svømmehall og en rekke andre treningstilbud til bydelens befolkning. Riksantikvarens fredning av badet inkluderer, etter Byantikvaren i Oslo sin anbefaling, også skulpturen ”Efter badet” utenfor bygningen.