Riksantikvaren vedtar midlertidig fredning av jødisk historie i Tromsø

En midlertidig fredning betyr at Riksantikvaren og fylkeskommunen utreder permanent fredning av bygningene.  Dette tar vanligvis seks måneder, og i denne perioden skal eiendommen behandles som fredet. Kulturminneloven gir anledning til midlertidig fredning, men det er svært sjeldent at Riksantikvaren bruker dette som et virkemiddel.

Tromsø kommune har gitt tillatelse til å rive bakgårdsbygningen i Storgata 62, samt at fasaden på bygningen mot gaten bygges om. Bygningene er vernet i kommunens egne planer, og fylkeskommunen frarådet den planlagte utbyggingen sterkt.

– Jødisk historie skal være mer enn snublesteiner i gatene, sier Hanna Geiran, og derfor er det viktig å bevare den jødiske historien i Norge. Her vet vi at bygningen i Storgata 62 og fasaden mot gaten er intakt slik den var da den jødiske familien Klein og klesbutikken J. Klein holdt til her. Det samme gjelder bakbygningen. Storgata 62 forteller oss derfor om både hverdagsliv og krigshistorie for jøder i Norge på 1930- og 40-tallet.

Bygningene er en viktig del av det gamle trehusmiljøet i Tromsø sentrum. Trusselen mot kulturminneverdiene gjelder særlig endring av den autentiske karakteren ved hovedbygningens fasader og total fjerning av bakbygningen sett opp mot jødisk historie i Tromsø og i Norge.

Som krigsminne er også hovedbygningen i Storgata 62 symboltung, fordi den skal ha blitt konfiskert etter deportasjonen av den jødiske familien som holdt til her. Deretter skal den ha blitt brukt som propagandabygning for nazismen med påført propagandatekst på gatefasaden.

– Vern av de nasjonale minoritetenes kulturminner og kulturmiljø er en særskilt satsing for oss, sier Hanna Geiran, og vi vil bidra til en representativ fredningsliste som vil bevare et utvalg kulturminner av geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde. Riksantikvaren samarbeider nå med fylkeskommunene om kartlegging av jødisk kultur i norske byer, og Tromsø er et av stedene hvor slik kartlegging finner sted.

Kort om menneskene som bodde der

Moritz Klein ble født i 1911 i Trondheim av foreldrene Henoch og Anne Ruth Klein. Henoch var forretningsmann i Trondheim, og da han ønsket å starte forretning i Nord-Norge sendte han sin eldste sønn, Josef, som etablerte J. Klein Herreekvipering og Manufaktur AS i Tromsø i 1937. Først holdt butikken under et år til i Storgata 84. Året etter flyttet butikken til Storgata 62 og Josefs bror, Moritz tok over driften av butikken samme år i 1938. Butikken solgte herreklær. I samme gate lå bygningen som flere ganger ble leid som synagoge ved jødiske høytider.

Moritz Klein ble arrestert av okkupasjonsmakten  18. juni 1941. Han ble først plassert i leiren på Sydspissen, så sendt til Kvænangen før han så ble sendt til Falstad fangeleir. I november 1942 ble Moritz Klein deportert til konsentrasjonsleiren  Auschwitz. På minnesteinen på Prostneset over jøder fra Tromsø som ble drept i konsentrasjonsleir, er han ført opp som død i 1943. Han ble 32 år gammel, men eksakt dødsdato er ukjent.

Moritz Klein var en av 17 jøder i Tromsø som ble deportert og drept under krigen. Hans kone Mirjam og datteren Anne-Rita kom seg over til Sverige og overlevde. Moritz Kleins navn står på minneplaten på Roald Amundsens plass, og det er lagt ned snublesten utenfor huset.

Bygningen i Storgata 62 ble konfiskert av tyskerne under andre verdenskrig. Fasadene skal ha blitt påført propaganda for nazikultur. I Tromsø kommunes arkiv finnes en byggemeldingstegning fra 1942, hvor det i tegningen er påført fasaden et langt horisontalt bånd med propagandaskriften «Med Tyskland for et nytt Europa».

Etter krigen ble eiendommen tilbakeført til Mirjam Klein. Kleinfamilien og deres etterkommere var eiere av eiendommen helt frem til 2016.