Håndverk

Tilgang på riktig håndverkerkompetanse og gode utdanningsmuligheter innenfor håndverksfag har direkte konsekvenser for at kulturmiljø og kulturminner skal bli tatt vare på. Riksantikvaren har fått flere tilbakemeldinger på at det er mangel på håndverkere til å ta istandsettingsoppdrag, og kunnskap er i ferd med å forsvinne. Tradisjonell håndverkskompetanse har også verdi som immateriell kulturarv som verdt å verne og videreføre.

Antikvarisk istandsetting

Markedet for antikvarisk istandsetting av fredete og verneverdige bygninger ble i 2022 beregnet til å være 1000 millioner kroner årlig. Det er allerede krevende å få tak i håndverkere til å dekke markedets behov. Oppdragsmengden og behovet for håndverkere kommer til å øke ytterligere nå som Kirkebevaringsfondet og tilskuddsordningene for kulturhistorisk viktige kirkebygg har trådt i kraft.

Klimarelaterte skader på kulturmiljø

Vi ser også et høyere antall klimarelaterte skader på kulturmiljø. Dette øker behovet for istandsettingskompetanse, og stiller krav til en faglig utvikling for å forstå det nye skadebildet og konsekvensene av klimaendringene. Vi må også tilpasse og justere prinsipper og praksis innenfor istandsetting og restaurering i tråd med ny kunnskap. I tillegg trenger vi mer kunnskap om tradisjonelle materialer og teknikker, og arenaer som sørger for at kunnskapen når frem til alle ledd, fra produksjon til håndverker.

Riksantikvarens håndverksstrategi

Riksantikvarens håndverksstrategi (2024), skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk som er nødvendig for å ivareta kulturmiljø. Vårt overordna mål er at eiere og forvaltere av freda og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy får stabil tilgang på relevant og nødvendig håndverkerkompetanse i et langtidsperspektiv. Håndverksstrategien staker ut kursen for hvordan vi skal jobbe med dette temaet i årene fremover, og vår ambisjon er at flere håndverkere med relevant kompetanse skal få bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet.