Fra brann til bølger

Da trelastlageret brant i 2003, var det kun bruddstykker av den freda fasaden som sto igjen. For å bevare så mye som mulig av fasaden ble det gjennomført et nøysomt dokumentasjons- og restaureringsarbeid. Fasaden har fått tilbake sitt opprinnelige uttrykk og utformingen med de karakteristiske bølgene. Den står i dag som et vitnesbyrd om industrien som tidligere preget området.

Bygget ble opprinnelig oppført som et trelastlager av arkitekt Harald Kaas i 1911, strategisk plassert i et område hvor trelasthandelen har røtter tilbake til 1600-tallet. Trelastlageret besto av en utsalgsdel og en tilhørende kontordel, og fungerte som dette frem til 1990-tallet.

Bygget har en karakteristisk, bølget industrifasade i jugendstil.  Som et tydelig minne om Oslos industrihistorie ble det særegne bygget fredet i 1997.

I november 2003 brant bygget ned. Kun murfasaden mot gaten sto igjen, før den etter hvert kollapset. Ulykken utløste en debatt om hvorvidt det er riktig å gjenreise noe som har gått tapt. Det ble besluttet at fasaden skulle rekonstrueres som en tro kopi av Kaas’ opprinnelige fasade. Bak fasaden ble det bygget et moderne kontorbygg i to etasjer med samme volum som det opprinnelige bygget.

I dag står den karakteristiske bølgete fasaden som et symbol på Oslos lange trelasthistorie og Norges eksportindustri.

For å ivareta byggets opprinnelige uttrykk og materialitet var det viktig å få bygget opp igjen den fredete fasaden med tradisjonelle metoder og materialer. En sentral utfordring var å finne håndverkere med rett kompetanse til å rekonstruere veggen med tilsvarende teknikker som da bygget ble oppført rundt år 1910.

Etter brannen var fasadedetaljene i svært dårlig forfatning. Før veggen kollapset ble det gjort grundige undersøkelser av fasadene. Detaljene ble kunne håndverkerne gjenskape fasaden nøyaktig på et senere tidspunkt.

Fasaden ble gradvis gjenoppført med kalkmørtel og teglstein, uten armering. Profilmaler i tre og stål ble brukt til å forme detaljene. Først med grovkornet mørtel for å bygge opp strukturene, deretter med finkornet mørtel for et presist uttrykk. Den komplekse fasaden, med inntrukne felter og buede trekninger, gjorde arbeidet krevende – særlig på grunn av varierende veggtykkelse.

Det var en utfordring å tilpasse vinduene til sin opprinnelige plassering og samtidig møte kravene til utforming av nybygget bak. Ved å fristille fasaden fra det nye bygget kunne vinduene bevares, og det moderne bygget bak ivaretok kontorlokalenes behov for etasjehøyder og innslipp av lys.

Fasaden til Trelastlageret var opprinnelig malt med linoljemaling. Planen var først å kalkfarge den nye fasaden for å beskytte den ferske kalkpussen, for deretter å påføre linoljemaling etter ett års tid. Imidlertid viste det seg at tung forurensning fra Schweigaards gate var uheldig for kalkoverflaten, og det ble derfor valgt en mer slitesterk silikatmaling.

Gjennom et grundig håndverksmessig arbeid og bruk av tradisjonelle materialer ble den fredete fasaden tilbakeført. Det påmalte skiltet forteller om den viktige industrihistorien som utspilte seg bak fasaden til Oslos laveste signalbygg.

• Tradisjonelle håndverksteknikker sikret at bygningens historiske detaljer ble gjenskapt.
• Tidlig og detaljert dokumentasjon i 1:1-skala gjorde det mulig å gjenskape fasadens opprinnelige uttrykk, selv etter store skader.
• Fristilling av fasaden fra det nye bygget på baksiden gjorde det mulig å bevare opprinnelig plassering av vinduer og portåpninger.
• Opprinnelig planlagt kalkfarge ble erstattet med silikatmaling for å tåle forurensning. Fleksibilitet i valg av materialer gjorde bygget bedre tilpasset til forholdene rundt som nå er annerledes enn da bygget ble oppført.