Av: Susanne Hedemann Hiorth, Riksantikvaren
Foto: Trond A. Isaksen/Riksantikvaren, Oscar Puschmann/NIBIO, Kristin Bjerke Haddal, Anders Amlo/Riksantikvaren.

Ved porten til Innlandet fylke, på Gran på Hadeland, er det skogens dikter Hans Børli (1918-1989) som blir sitert. Diktet er Under himmelen. Det er en dag i september 2024. Anledningen er 15-årsmarkeringen for satsningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL).

Taleren på podiet er Sigurd Tremoen, assisterende statsforvalter i Innlandet. Han forteller at det sammenslåtte fylket som tidligere var Hedmark og Oppland før den tid igjen var ett: Opplandet. Utenfor vinduene på Sanner hotell letner morgendisen.

Gran på Hadeland har historisk sett vært et møtested, der mange har ferdes gjennom århundrene.

Her finner vi kulturminner som Steinhuset, Enkesetet på Sjo, gravhauger, Kongeveien, Telthuset, Tingelstad kirke, prestegårdshagen og Søsterkirkene. Ved Søsterkirkene rett ved Granavollen gjestgiveri ligger en annen stor norsk dikter begravet, Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870), forfatteren av Ferdaminne frå sumaren 1860.

Kulturlandskapet på Gran er ett av 51 områder i Norge som har status som Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL).

Felles løft

UKL-satsningen har vært et samarbeid mellom Mat- og landbruksdepartementet og Klima- og miljødepartementet siden 2009. Fra 2025 skal Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren samordne utdelingen av midler via norske kommuner.

Utvalgte kulturlandskap er områder som er blitt valgt ut på grunn av sine unike natur- og kulturverdier. Her tar folk vare på naturmangfold, kulturhistorie og jordbruksdrift gjennom tradisjonelle bruksmåter og vår tids bygdeliv.

Grunneiere og drivere kan søke om støtte til ulike tiltak som bidrar til dette. Det kan for eksempel være landskapsskjøtsel, dyr på beite, restaurering av bygninger eller fortsatt seterdrift.

–Dette felles løftet er gull verdt for å ta vare på kulturlandskap for framtiden, sier riksantikvar Hanna Geiran.

UKL-satsingen dreier seg om å ta vare på både kulturarv og biologisk mangfold, opprettholde jordbruksdrifta og ta vare på matjorda.

-Næringene i jordbruket har satt mange spor som forteller viktige deler av historien om Norge. All ære til dem som jobber med å ta vare på disse verdifulle områdene. Bonden er veldig viktig for kulturmiljøvernet, fortsetter riksantikvar Hanna Geiran.

I Riksantikvarens Kulturminnebilder, som er en åpen publikumstjeneste, finner du Oskar Pushmanns bilder av disse områdene fra hele landet. Han har gjenfotografert kulturlandskap fra historiske fotografier i et materiale som viser utviklingen.

En gård igjen

Tilbake på 15-årsmarkeringen for UKL-satsningen på Gran på Hadeland møter vi Rakel Nystabakk. Hun er også kjent fra den kritikerroste dokumentarfilmen «Sau». Her følger vi Rakel som vender hjem til Nordland for å overta familiegården på Engan i Sørfold.

Filmen er også tilgjengelig som tv-serie hos NRK og er regissert av Rakels søster Rebekka Nystabakk.

Gården er en del av UKL-området Engan-Ørnes og Kjelvik i Nordland.

-Tanken på helheten er en utrolig bra idé: Det å ta vare på både biologisk mangfold og historie, og basere matproduksjonen på landskapet. Det burde være utgangspunktet for all matproduksjon, sier Rakel Nystabakk.

Satsningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) ble offisielt åpnet i Vanggrøftdalen i daværende Hedmark fylke i 2009. Hensikten er å ta vare på viktige miljøverdier i jordbrukslandskap der aktivt jordbruk i all hovedsak har dannet grunnlaget for å opprettholde verdiene.

Gjennom et spleiselag mellom landbruks- og miljømyndighetene har staten gitt 370,582 millioner kroner i støtte siden 2009. Målet er å gi bonden og andre drivere i områdene statlig drahjelp for å ta vare på kulturlandskapet.

Landskap og beredskap

UKL-satsningen blir omtalt i Stortingsmelding 16 «Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold» (2019-2020). Her fremheves Utvalgte kulturlandskap som et eksempel på samordnet bruk av virkemidler. Det blir viktig også i Riksantikvarens videre arbeid med å følge opp tematiske bevaringsstrategier.

Jannie Schnedler Johansen er arkeolog og leder fra 2025 arbeidet hos Riksantikvaren med å følge opp regjeringens bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø.
Det dreier seg om fire deltema:

• Bygninger i jordbruket
• Jordbrukslandskapet
• Kulturmiljøer i skog
• Kulturmiljøer etter reindrift

– I UKL-satsingen har landbruks- og miljøforvaltningen gått sammen om å sikre viktige verdier sammen med grunneiere og drivere. Langsiktighet og fleksibilitet for alle som vil bidra, er prinsipper også i det videre arbeidet vårt med landbrukets kulturmiljø. Vi skal legge til rette for å løfte i flokk og ikke miste den historiske sammenhengen av syne, sier Jannie Schnedler Johansen.

Hvert utvalgte kulturlandskap i jordbruket har sitt særpreg som er blitt til i samspill mellom menneskene og naturgitte forutsetninger, og det er dette som ivaretas som en helhet – gjennom omsorg for detaljene og jobben som gjøres med daglig drift.

Det store i det lille er et tema også i Hans Børlis dikt, som fortsetter slik:

Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner
de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
med Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.

Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i dét
å være så uendelig liten.

Lenker:
Les mer om utvalgte kulturlandskap i jordbruket hos Riksantikvaren. 

Se oversikten over alle Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Landbruksdirektoratets nettsider 

Kilder:  

Hans Børli. «Under himmelen» fra samlingen Isfuglen (1970)