– Bevaringsstrategiene skal styrke og samordne innsatsen i samfunnet slik at vi kan ta vare på kulturmiljøene for fremtiden, forklarer Geiran.
De skal også synligjøre og utnytte kulturmiljøenes betydning for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Høringsperioden er fra 3. mars til 18. april.
– Hensikten er at temaene vi har foreslått skal favne bredt, sier Geiran. – Vi ønsker spesielt innspill på om temaene dekker dagens og fremtidens behov, og om de dekker en lang nok tidsperiode og har en god nok bredde til at vi sikrer bruk og bevaring av et mangfold av kulturminner.
Temaene er valgt ut blant annet etter kartlegging av behov for bevaring av kulturmiljø, samt vurderinger av hvordan de bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Kulturmiljøers bidrag til sirkulærøkonomi og ombruk:
Klimaendringene er vår tids største utfordring, og ombruk av eksisterende bygninger er et vesentlig tiltak som reduserer store mengder klimagassutslipp raskt. Denne bevaringsstrategien skal bidra til at vi i størst mulig grad tar vare på og bruker om igjen eksisterende bygninger, samtidig som kulturmiljøverdiene bevares.
Kystens kulturmiljøer:
Kulturmiljøene langs kysten er mange og svært viktige for å fortelle landets historie. Endringer i demografi, næringsliv og klima gjør bevaring utfordrende. Bevaringsstrategien for kystens kulturmiljøer skal bidra til å finne gode, langsiktige løsninger for bevaring og bærekraftig bruk og forvaltning.
Kulturmiljøer i byer og steder:
Viktige deler av en nasjons historie er knyttet til byene og stedene, hvordan de er utformet, og hvor de ligger. Strategien skal vise hvordan kulturmiljøforvaltningen og samarbeidspartnere, både private og offentlige, kan bidra til bevaring og bærekraftig utvikling av byer og steder.
Kulturmiljøer i landbruksområder og utmark:
Landbruket i Norge har gjennomgått en omfattende utvikling de siste tiåra. Endringene har ført til gjengroing av arealer, forfall av bygninger, gjerder og andre innretninger, og skader på og tap av kulturminner. Bevaringsstrategien skal identifisere behov og innsatsområder for bevaring, bruk og forvaltning av verdifulle og sårbare kulturmiljøer i samspill med dagens drift.
Fellesskapenes kulturmiljøer:
Demokrati og velferd er kvaliteter i vårt moderne samfunn, som har vokst fram som viktige bestanddeler i den nasjonale selvforståelsen, og favner kulturmiljøer som representerer framvekst av demokrati og velferd. Strategien skal sette oss i stand til å bevare kulturmiljøer som forteller disse historiene, og bidra til fortsatt eller ny bruk.
Kulturmiljøer fra næring, handel, industri og infrastruktur:
Næring, handel, industri og infrastruktur forteller om hvordan folk har livnært seg, om hjemlig produksjon og etableringen av industribedrifter og om overgangen fra landbrukssamfunn til industrisamfunn. Bevaringsstrategien skal føre til økt bevisstgjøring og engasjement for å ta vare på denne delen av vår historie og felles kulturarv.
Riksantikvaren ønsker innspill til prioritering av innhold, mulige samarbeidspartnere og iverksettingen av strategiene. Arbeidet med bevaringsstrategier er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet som en oppfølging av stortingsmeldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken fra 2020.
Bygger på tidligere innspill
Forslaget til temaer bygger på innspillsrunde fra våren 2022. Et rammeverk for bevaringsstrategiene var på høring høsten 2022, og i desember ble forslag til rammeverket oversendt til Klima- og miljødepartementet.
Bevaringsstrategiene skal besluttes politisk. Deretter vil det foregå egne, etappevise prosesser for de enkelte strategiene.
– Vårt forslag er å starte to piloter fra 2024 med strategiene for ombruk og sirkulær, samt kystens kulturmiljøer, sier Geiran. – Vi foreslår videre å utarbeide de resterende bevaringsstrategiene i perioden 2024 -2026.
Les mer om prosjektet bevaringsstrategier.