Kirker

Kirkene er våre slott og borger. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentale bygninger. Derfor kan vi si at kirkene er enda viktigere som kulturminner i Norge enn i våre naboland. Kirkene viser fram håndverk, kunst og arkitektur som lokalsamfunnene er stolte av. Samtidig er kirkene i aktiv bruk, til gudstjenester, konserter og livets høytider.

Regjeringen har lagt frem en egen bevaringsstrategi for kulturhistorisk viktige kirker i Norge og opprettet Kirkebevaringsfondet for å gi tilskudd til kirkene.

Hvorfor er kirkene viktige?

Kirkene er viktige fordi de

• har ofte vært landemerker og samlingssteder i bygd og by.
• gir innsikt i tro, tradisjoner, arkitektur og politisk historie.
• ofte rommer verdifull kunst og inventar.

Hva finnes inne i kirkene?

I kirkene finner vi store kulturhistoriske og økonomiske verdier i kirkekunst og inventar. Kirkekunsten kan være altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler. Lokalsamfunnet har ofte bidratt økonomisk for utsmykke kirkene.

Mange kirker som ble bygd etter 1850 har eldre interiør og inventar. Det skyldes at dagens kirker ofte står på steder hvor en eldre kirke har stått tidligere, og kirken og bygdefolket tok gjerne vare på gjenstander fra gamlekirken da de bygde en ny kirke.

Visste du at:

• Kirkeorgelet blir mange steder sett på som det viktigste møbelet i kirken.
• Norge har en av verdens største samling av intakte middelalder-kirkeklokker. Hør Riksantikvarens podkast om kirkeklokker for å finne ut mer. 

Hvem gjør hva i kirke-Norge?

Mange deltar i arbeidet med å ta vare på kirkenes kulturminneverdier. Det handler om å ta vare på kirkenes funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Kirkene er omfattet av flere ulike lovverk. Hvem som kan gi tillatelser  til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har.