Hegra festning fredes for evigheten

Forsvarsanlegget har spilt en viktig rolle i norsk krigshistorie. Nå fredes Hegra festning av Riksantikvaren.

En statue av major Hans Reidar Holtermann står foran en Hegra festning med våpenskjold og norsk flagg, omgitt av trær og gresskledd terreng.
Inngangen til Hegra festning i Stjørdal, med statuen av major Hans Reidar Holtermann. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Hegra festning i Stjørdal kommune blir torsdag 8. mai klokken 10.00 formelt fredet av Riksantikvaren.

Hegra festning er et forsvarsanlegg som ble ferdigstilt i 1910, som en av flere sperrefestninger ved svenskegrensen etter unionsoppløsningen i 1905.

Festningen er likevel mest kjent for rollen den spilte i motstanden mot de tyske invasjonsstyrkene våren 1940.

– I år er det 80 år siden frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig. Hegra festning spilte en viktig rolle i den norske motstanden mot okkupasjonsmakten. Derfor er det ekstra spesielt å annonsere fredningen på markeringen av selve frigjøringsdagen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Et symbol på norsk motstand

Den norske styrken – på rundt 250 menn og én kvinne – ble ledet av major Hans Reidar Holtermann, som under kummerlige forhold forsvarte festningen mot tyskerne i 25 dager.

–  Forsvaret av Hegra festning var en av de lengste kampene i Norge under invasjonen, og ble et symbol på norsk motstandsvilje. Til slutt måtte de norske styrkene overgi seg, grunnet manglende forsyninger og forsterkninger. Innsatsen er blitt anerkjent som et viktig kapittel i norsk krigshistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.

–  Denne fredningen skal nå sikre og bevare Hegra festning som et forsvarsanlegg, knyttet til både grensebefestningen etter unionsoppløsningen i 1905, og til hvordan nordmenn møtte invasjonen i april 1940. Fredningen hedrer de norske styrkenes innsats, og festningen står som et symbol som er relevant i vår tid – preget av uro, sier Geiran.

Hegra festning med et norsk flagg står blant trær og steinete terreng, med en asfaltert sti og skogkledde åser i bakgrunnen.
Inngangen til Hegra festning i Stjørdal. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Viktig for norsk rikspolitisk historie

Hegra festning er eid av Forsvarsdepartementet, og er forvaltet av Forsvarsbygg.

Det er ett av 14 militærhistoriske anlegg i Norge som er blitt valgt ut til fredning fordi de «har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie».

–  Festningene er sentrale kultur- og militærhistoriske bærere. Det er et viktig samfunnsansvar for oss å forvalte og utvikle landets 14 festningsverk – et ansvar vi tar på stort alvor, sier Camilla Mathiesen, assisterende direktør hos Forsvarsbygg.

–  Vi mener aktiv bruk er det beste vern. Forsvarsbygg har som oppgave å ivareta festningene på en god og trygg måte. Festningene er en del av vår felles nasjonale kulturarv, og de skal være åpne og tilgjengelige for publikum, sier Mathiesen.

Fredningen omfatter hele Hegra festning, med hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.

I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren, veianleggene Kleivplassveien og Svartåsveien, med alle tilhørende anlegg og strukturer.

Fredningen inkluderer også alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940, men ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.

Luftfoto av et kupert, skogkledd landskap med spredte ruiner og steinmurer, gjennomskåret av grusstier og omgitt av fjell under overskyet himmel.
Hegra festning sett fra luften.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Luftfoto av et Hegra festning med turstier og noen små steinstrukturer, omgitt av åser og fjerntliggende jordbruksland under en overskyet himmel.
Hegra festning sett fra luften, med inngangen og hovedfortet.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Luftfoto av en Hegra festning med jordstier som danner en uregelmessig form, omgitt av tette trær og vegetasjonsflekker.
Luftfoto av Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
En grussti mellom mosegrodde fjellvegger fører til en treport med et norsk flagg på toppen; en statue står utenfor porten i et skogkledd område.
Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
En statue av major Hans Reidar Holtermann står foran en Hegra festning med våpenskjold og norsk flagg, omgitt av trær og gresskledd terreng.
Inngangen til Hegra festning i Stjørdal, med statuen av major Hans Reidar Holtermann.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
En lang, svakt opplyst betongtunnel med steinvegger og skråtak, som fører til en lukket mursteinsdør i den andre enden.
Mannskapsrommet på Hegra festning.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Steinruiner på Hegra festning omgitt av mose, gress og furutrær i en tåkete åsside med fjell i bakgrunnen.
Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Svakt opplyst tunnel med grove steinvegger og -tak, opplyst av taklys, som fører til en metallport i den andre enden.
Kanonhallen på Hegra festning.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
En smal, mosedekket grøft på Hegra festning slynger seg gjennom et skogkledd område med trær og sparsom vegetasjon i bakgrunnen.
Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Hegra festning med et norsk flagg står blant trær og steinete terreng, med en asfaltert sti og skogkledde åser i bakgrunnen.
Inngangen til Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
En militærbunker av betong står på en liten ås omgitt av furutrær og sparsom vegetasjon i et skogkledd område.
Hegra festning i Stjørdal.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Fakta: Hva blir fredet?

Fredningen inkluderer:

  • Hele Hegra festning, med hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.
  • I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren, veianleggene Kleivplassveien og Svartåsveien, med alle tilhørende anlegg og strukturer.
  • Fredningen inkluderer også alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940.
  • Fredningen inkluderer ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153