Hegra festning fredes for evigheten
Forsvarsanlegget har spilt en viktig rolle i norsk krigshistorie. Nå fredes Hegra festning av Riksantikvaren.
Hegra festning i Stjørdal kommune blir torsdag 8. mai klokken 10.00 formelt fredet av Riksantikvaren.
Hegra festning er et forsvarsanlegg som ble ferdigstilt i 1910, som en av flere sperrefestninger ved svenskegrensen etter unionsoppløsningen i 1905.
Festningen er likevel mest kjent for rollen den spilte i motstanden mot de tyske invasjonsstyrkene våren 1940.
– I år er det 80 år siden frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig. Hegra festning spilte en viktig rolle i den norske motstanden mot okkupasjonsmakten. Derfor er det ekstra spesielt å annonsere fredningen på markeringen av selve frigjøringsdagen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Et symbol på norsk motstand
Den norske styrken – på rundt 250 menn og én kvinne – ble ledet av major Hans Reidar Holtermann, som under kummerlige forhold forsvarte festningen mot tyskerne i 25 dager.
– Forsvaret av Hegra festning var en av de lengste kampene i Norge under invasjonen, og ble et symbol på norsk motstandsvilje. Til slutt måtte de norske styrkene overgi seg, grunnet manglende forsyninger og forsterkninger. Innsatsen er blitt anerkjent som et viktig kapittel i norsk krigshistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Denne fredningen skal nå sikre og bevare Hegra festning som et forsvarsanlegg, knyttet til både grensebefestningen etter unionsoppløsningen i 1905, og til hvordan nordmenn møtte invasjonen i april 1940. Fredningen hedrer de norske styrkenes innsats, og festningen står som et symbol som er relevant i vår tid – preget av uro, sier Geiran.

Viktig for norsk rikspolitisk historie
Hegra festning er eid av Forsvarsdepartementet, og er forvaltet av Forsvarsbygg.
Det er ett av 14 militærhistoriske anlegg i Norge som er blitt valgt ut til fredning fordi de «har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie».
– Festningene er sentrale kultur- og militærhistoriske bærere. Det er et viktig samfunnsansvar for oss å forvalte og utvikle landets 14 festningsverk – et ansvar vi tar på stort alvor, sier Camilla Mathiesen, assisterende direktør hos Forsvarsbygg.
– Vi mener aktiv bruk er det beste vern. Forsvarsbygg har som oppgave å ivareta festningene på en god og trygg måte. Festningene er en del av vår felles nasjonale kulturarv, og de skal være åpne og tilgjengelige for publikum, sier Mathiesen.
Fredningen omfatter hele Hegra festning, med hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.
I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren, veianleggene Kleivplassveien og Svartåsveien, med alle tilhørende anlegg og strukturer.
Fredningen inkluderer også alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940, men ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.
Fakta: Hva blir fredet?
Fredningen inkluderer:
- Hele Hegra festning, med hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.
- I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren, veianleggene Kleivplassveien og Svartåsveien, med alle tilhørende anlegg og strukturer.
- Fredningen inkluderer også alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940.
- Fredningen inkluderer ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153