Hindal gård

Dette satte sitt preg på hager og landskap i området, blant annet gjennom tilgang til og bruk av importerte planter.

I 1825 arvet datteren Karen Laurentse Gabrielsen (1801-1859) og hennes mann skipsreder Ole Helliesen (1795-1884) Hindal gård.

Gården fikk sin renessanse da de nye eierne videreutviklet eiendommen med blant annet en ny, stor hovedbygning i tillegg til hager og landskapspark.

Hagen og parkskogen

Sett fra hagestuen i hovedbygningen og ned mot fjorden, danner en grusvei en midtakse med prydhage på ene siden av veien og nyttehage på motsatt side.

Nyttehagen består i dag av kortklipt gras, men det har tidligere vokst frukttrær og bærbusker her. Parkskogen er resultat av Ole Helmich Helliesens planmessige skogplanting i 1850-årene, med blant annet 2000 lerketrær innkjøpt i Hamburg. Spor av denne skogplantingen er fremdeles synlige i terrenget.

Omfanget av fredningen

Hovedbygningen, stabburet, bryggerhuset, torvhuset, potetkjelleren og grotten ved Hindal gård er fredet etter kulturminnelovens §15.

Fredet er også hagene, parkene, «Hindalsskogen», Hindalsdammen og andre dammer/bekkeløp, veier og stier, allé, hekker, steingjerder, terrasser, og elementer som trapper, basseng m.m. Vegetasjon som trær og busker, løk- og staudeplanter, inngår i fredningen.

Tunet, innmarka og svabergene ved naustet fredes etter §19 i kulturminneloven. (les mer i fredningsbrevet)

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hindal gård som et kulturhistoriske og arkitektonisk verdifullt lystgårdsanlegg fra første halvdel av 1800-tallet, samt å sikre materielle spor etter hage- og skogbruksvirksomheten som ble drevet av gårdens eiere.

Formålet er videre å bevare et sjeldent og kulturhistorisk særdeles verdifullt eksempel på et parkanlegg fra første delen av 1800-tallet og den anlagte og godt dokumenterte formalhagen fra siste del av 1800-tallet.

Les mer om omfang av og formål med fredningen i fredningsbrevet.