Husmannsplassen Panengstuen

Panengstuen er et sjeldent eksempel på en husmannsplass fra tidlig på 1800-tallet, fra en tid da 2/3 av den mannlige befolkningen på Østre Toten var husmenn.

Bilde av Panengstuen, som opprinnelig hørte innunder storgården Hovinsholm på Helgøya. Bygget er Delvis laftet og delvis bygget i murstein med utmurt bindingsverk. Skråtaket har rød takstein og vinduene hvite sprosser og karmer. Foto: Hanna Kosonen Geiran, Riksantikvaren
Panengstuen Foto: Hanna Kosonen Geiran, Riksantikvaren

Beliggenhet

Panengstuen ligger i Totenvika, kun 40 meter fra Mjøsas bredd. Den strategiske beliggenheten gjorde Panengbrygga til et trafikknutepunkt. Skibladner har fortsatt anløp her.

De som bodde på Panengen var med på båtene som drev lastefart på Mjøsa. Husmannsplassen lå tidligere under Panengen, som igjen var eid av storgården Hovinsholm på Helgøya.

Beskrivelse av husmannsplassen

Husmannsplassen består av en del av eiendommen Panengstuen med en ettroms stuebygning, uthus, tun, kjøkkenhage og deler av jordvei.

Stuebygningen med en grunnflate på 50 m2 ble oppført i laft før 1800, mens påbygget for kammers, kjøkken og sval for inngang trolig ble bygget før 1830.

Påbygget i bindingsverk er i partier utmurt med vedkubber – noe som er sjeldent. Bygningen står på en tørrmurt ringmur. Saltaket har enkeltkrummet teglstein.

Uthuset er en mindre enhetslåve oppført i grovt bindingsverk med laftet fjøs, trolig laftet før 1850. Alderen på fjøset er usikker, men det er lite endret etter 1958. Fjøset er av en vanlig bygningstype i landbruket i det 20. århundret, og har en størrelse som er avpasset jordveien til eiendommen. Jordveien ligger nært inntil bygningene.

Foto av Panengstuen i 1978. Baksiden av stuen. Foto: Knut Skjeggestad, Riksantikvaren
Panengstuen i 1978. Baksiden av stuen. Foto: Knut Skjeggestad, Riksantikvaren

En tidligere kjøkkenhage med frukttrær er i dag oppdyrket og er en del av den sammenhengende jordveien etter at ny adkomstvei ble lagt om etter 1984.

Viktig kulturminne

Husmennene var en viktig faktor for å kunne skape et økonomisk overskudd for de selveiende storbøndene. For mange er husmannsvesenet nært knyttet til fattigdom og avhengighet til jordeier, og ønsket om å bevare de fysiske minnene etter dette har derfor vært svakt.

Husmannsplassene er dermed i stor grad blitt borte. Noen er knapt gjenkjennbare som nedgrodde tufter i utmark. Andre plasser er de bygget om eller revet.

Panengstuen er en av få husmannsplasser på landsbasis som er fredet.

Kart

Kart over Panengstuen
  • Fredningsår

    12.10.2015

  • Region

    Innlandet

  • Eierskap

    Offentlig

  • Datering

    1700-1800 tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Bolig