Høringer og kunngjøringer

Fredningsforslag for Hegra festning

Riksantikvaren sender fredningsforslag for Hegra festning i Stjørdal på høring. Fristen for å si din mening er 24. april.

Publisert: 3. mars 2025

Porten til Hegra festning.
Hegra festning: Festningen ble bygget rett etter unionsoppløsningen. Foto: Saksebehandler, Riksantikvaren.

Festningen er fra 1908 og er godt bevart. Den er en av flere sperrefestninger som ble bygget ved svenskegrensen rett etter unionsoppløsningen. Under andre verdenskrig var forsvaret av Hegra festning en av de lengste kampene i Norge under invasjonen, og festningen ble et symbol på norsk motstandsvilje.

– Hegra festning stammer fra en tid hvor Norge hadde behov for å beskytte seg mot Sverige, samtidig som den forteller oss om kampene knyttet til andre verdenskrig, sier Sigrid Murud, seksjonsleder for fredning hos Riksantikvaren.

– Nå er det viktig for oss å få gode innspill til arbeidet videre med fredningen, legger hun til.

Fredningsforslaget omfatter hele Hegra festning, med hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen. I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren, veianleggene Kleivplassveien og Svartåsveien, med alle tilhørende anlegg og strukturer. Forslaget omfatter alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940, men ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.

Fredning ved forskrift

Hegra festning er eid av Forsvaret, og er forvaltet av Forsvarsbygg. Siden den er i statlig eie, er det en såkalt forskriftsfredning. Se mer om ulike typer fredning på vår nettside om fredningsstatus.

Fakta om Hegra festning

Hovedfortet er godt bevart og fremstår som svært autentisk og velholdt. Festningen ligger på et høydedrag på sørsiden av Stjørdalselven, omtrent tre kilometer fra Hegra sentrum. Festningen består av hovedfortet og to framskutte batterier: Kleivplassen og Svartåsen.

Hovedfortet utgjør kjernen i hele anlegget. Byggingen startet sent i 1908 og ble fullført i januar 1910. Anlegget fremstår i dag stort sett som det gjorde da, med to parallelle tunneler – én for mannskap og én med tilgang til seks fastmonterte kanoner.

Utenfor festningsmurene i vest, men innenfor eiendomsgrensen, finner vi rester av fredsleiren, som tidligere besto av flere bygninger. Disse ble brukt i mellomkrigstiden til innlosjering av soldater under militære øvelser eller for sivile aktiviteter. Bygningene ble enten bombet eller brent av tyskerne etter nordmennenes kapitulasjon i 1940. I dag er flere av grunnmurene til disse byggene synlige.

Fredningsforslag for Hegra festning

Motsegn i Luster

Riksantikvaren meiner at omsynet til Solvorn strandsitjarstad, kulturlandskapet i Lusterfjorden og verdsarven Urnes stavkyrkje må vege tyngre enn ei ny småbåthamn med parkering og veg