Verdensarv

Bergkunsten i Alta

Bergkunsten i Alta er den største kjente samlingen av bergbilder i Nord-Europa laget av jeger-fangstfolk.

Helleristninger i Hjemmeluft i Alta Reinsdyr med fremhevet gevir Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Historie

Bergkunsten i Alta er den største kjente samlingen av bergbilder i Nord-Europa laget av jeger-fangstfolk. Den består av ca. 6000 figurer, laget for 7000 til 2000 år siden, fordelt på fem områder i bunnen av Altafjorden. Hovedmengden er helleristninger, oppdaget første gang i 1973. Disse figurene, hogd, slipt eller risset inn i stein, avbilder ofte dyr, gjenstander eller mennesker. De har både konkrete og symbolske betydninger, som kan signalisere gruppetilhørighet, religiøse trosforestillinger, ritualer, sjamanisme, ideologi eller makt.

Varierte bilder

Helleristningene i Alta er spesielt varierte, med motiver som jakt på rein, elg og bjørn, fiske og fangst av hval og sel. De viser også mennesker, gjenstander som fiskegarn og jaktredskaper, samt båter og bjørnehi. Figurene, som er mellom 20 og 40 cm høye, varierer fra naturalistiske til geometriske og stiliserte. Den store samlingen tyder på at Alta var et rituelt viktig møtested for folk fra både kysten og innlandet. Ristningene ble laget med hammer og meisel på svaberg i strandsonen, og deres beliggenhet kan ha vært viktig for kommunikasjon med åndenes verden.

Bergkunst

Bergkunst er forhistoriske bilder risset, hogd, slipt eller malt på fjell, og uttrykker tidligere tiders verdensoppfatning. I Norge er bergbildene opptil 9000 år gamle og finnes som helleristninger eller malerier i huler. Helleristninger deles inn i veideristninger, knyttet til jakt og fangst, og jordbruksristninger, knyttet til husdyrhold og åkerdyrking.

Bla i bilder fra Bergkunsten i Alta

Helleristninger på Hjemmeluft i Alta. Landskap med båtfigur.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger på Hjemmeluft i Alta. Reinsdyr med fremhevet gevir.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Menneske med truger
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Bjørn i bergkunstfelt med tilrettelegging for publikum
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Scene med menneske, båt og reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren,
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta.:
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta.: Bjørn og bjørnunge med bjørnespor
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Scene med reinsdyr og mennesker
Scene med bjørn, mennesker og reinsdyr
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Scene med bjørn, mennesker og reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta. Et menneske med bue. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Et menneske med bue.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Menneske med bue
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Reinsdyr
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Veideristninger

Veideristningene, datert til steinalderen, finnes hovedsakelig på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. De viser blant annet rein, elg, bjørn, fisk og båter, ofte satt sammen i scener som reflekterer en livsform basert på jakt, fangst, sanking og fiske.

Motivene

Forskere har i årtier forsøkt å forstå hvorfor bergbildene ble laget og av hvem. I dag tolkes bergkunsten som en del av en kompleks trosverden, studert i forhold til økonomiske, sosiale, politiske og territoriale betingelser. Motivene settes i sammenheng med landskapet og fjellets utseende, og tolkes som menneskenes oppfatning av universet og en måte å skape orden i tilværelsen på. Meningsinnholdet i bergbildene har trolig endret seg over tid og kan variere mellom ulike kulturer.

Tilgjengelighet

Bergkunsten er en kulturskatt som bør være tilgjengelig for flest mulig. Noen lokaliteter er derfor tilrettelagt for besøkende, med gangveier og plattformer for å beskytte kunsten. Enkelte helleristninger er malt opp for å gjøre dem lettere å se, men dette gjøres sjelden i dag for å unngå skade på fjellet og påvirkning av fremtidige vitenskapelige dateringer. Lysforholdene, spesielt den lave kveldssola, har stor betydning for hvordan umalte helleristninger fremtrer. Helleristningene i Alta er fredet som alle forhistoriske kulturminner i Norge.

Utstillingen «Vår verdensarv»

For første gang er det laget en stor utstilling om verdensarven i Norge. Utstillingen «Vår verdensarv» er utviklet for de norske verdensarvsentrene. Den består av en utendørs- og en innendørsutstilling. Utstillingen formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig tas de besøkende med ut på en reise til verdens viktigste natur- og kulturområder.

Utendørsutstillingen er plassert i et naturlig adkomstområde til verdensarvsenteret, og er alltid åpen for publikum. Utstillingen har generell informasjon om verdensarv, samt spesifikk informasjon om det verdensarvområdet der utstillingen er plassert.

Innendørsutstillingen består av interaktive installasjoner. Den har et designkonsept med trekanter satt sammen i bølgende og skulpturelle installasjoner, inspirert av fjell og det norske landskapet.

Utstillingen skal bidra til å lære om verdensarv, til forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, og til å skape engasjement for å ta vare på verdensarven.

Utstillingen er per 2024 installert på tre verdensarvsentre:

  • Vega Verdensarvsenter (2023)
  • Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum (2022)
  • Norsk Fjordsenter i Geiranger (2023)

Se deg rundt på verdensarvområdet:

Publisert: 17. februar 2020 | Endret: 19. november 2024