Kristus på en sky: Himmelfarten og altertavler

Påskebudskapet er kilde til mange motiver og fremstillinger i kirkekunsten, som historiene om korsfestelsen og oppstandelsen. Motivene som viser Kristus som menneske på jorden avsluttes ved Kristi Himmelfart.

Hva var Himmelfarten?

I følge Bibelen skjedde Himmelfarten på den førtiende dagen etter oppstandelsen. Dette vil si torsdag i den sjette uken etter påske, ti dager før pinsen. Kristus som menneske tok avskjed med disiplene og ble løftet opp til himmelen. Ved Himmelfarten ble Kristus opphøyet til guddom og ikke lenger menneske.

Hva slags motiver finner vi på altertavler?

Kristi Himmelfart er et velkjent motiv på altertavler, enten som hovedmotiv eller som et ledd i en rekke av flere motiver. Himmelfarten er gjenfortalt av evangelistene Markus og Lukas, men det er nok beskrivelsen i begynnelsen av Apostlenes gjerninger som danner utgangspunkt for motivet i kirkekunsten:

… «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»…

Kirkekunst i tidlig moderne tid

Kristi himmelfart var svært utbredt i vår kirkekunst på 1600- og 1700-tallet, men vi finner også motivet i nyere kirkekunst. I Reinli stavkirke finner vi Himmelfarten som hovedmotiv i altertavlen.

Det spesielle her er at hovedmotivet er malt i 1923, men på et helgenskap fra 1300-tallet.  Her stiger den seirende Kristus opp til himmelen med løftede armer, og apostlene strekker seg fortvilte etter ham.

Himmelfarten er svært flott fremstilt på altertavlen i Tyristrand kirke, malt i 1874 av vår egen nasjonalkunstner Adolph Tidemand (1814-1876). Her fyller Kristus hele alterbildet, stående på en tung sky over en mørk jordklode.

De dystre fargene står i sterk kontrast til den gylne bakgrunnen i bildet. Gullet med presis og finslig dekor av stjerner og små kors er her svært viktig, fordi gullet viser at nå er Kristus hellig og opphøyet til Gud.