På en frodig halvøy på vestkanten i Oslo har konger og dronninger kommet og gått siden middelalderen. Hvordan ble Bygdøy også et fristed for folk flest?

For en innfødt Osloboer er en årlig tur ut på Bygdøy obligatorisk. Her har jeg lekt som barn under skulpturen Large Arch, funnet blåveis og sett kong Olav gå smilende forbi min intetanende mormor og lillesøster på tur.

Lite visste jeg den gangen at vi var i Kongeskogen, en del av kulturmiljøet på Bygdøy som har vært fredet siden 2012.

Én meters avstand

Nå er bussen til Bygdøy halvfull. Det er sommeren 2020, og annet hvert sete er tomt. Hadde jeg vært et par århundrer tidligere ute, kunne jeg ankommet til hest. Langs sjøen på Drammensveien og ikke den nyere Bygdøy allé, der 30-bussen dundrer forbi Frogner kirke. Mer sannsynlig ville jeg tatt båt. Øya innerst i Oslofjorden ble landfast først på 1800-tallet.

I middelalderen ble Bygdøy eid av klosteret på Hovedøya og tidvis av kongemakten. Etter reformasjonen i 1537 ble Bygdøy underlagt Akershus slott, som krongods og ladegård eller forsyningsgård. Navnet var lenge Ladegaardsøen.

Kongens gård

Halvøya har stadig et landlig preg når bussen svinger inn mellom de grønne jordene. Jeg går av på Bygdø Kongsgård. Her står hovedhuset fra 1733, sommerbolig for det norske kongeparet siden 1905.

Fra tunet fører gangveien til lystslottet Oscarshall ved Frognerkilen. Og til et rødt trehus, Rohdeløkken, Bygdøys eldste serveringssted i drift.

Gjenbruk og landbruk

Marianne Leisner står i et bed med valmuer og luker. Hun er driftsansvarlig for Gartneriet på kongsgården. Siden 2015 har hun jobbet for å åpne et bynært landbrukssenter her. Det ligger i en skråning på venstre hånd langs bilveien fra byen, før Folkemuseet.

Leisner henter kaffe i gartnerboligen som er restaurert etter alle kunstens regler. Vi slår oss ned i det nye drivhuset. Der inne ligger en vakker kafé som er åpen i helgene. Vi sitter på grønnmalte stoler mens lyset siver inn mellom druerankene på veggene.

− Det er stille her nå, sier Leisner, som har hatt få på jobb i koronatiden.

Hun er ansatt av Norsk Folkemuseum, etter mange år som selvstendig landskapsarkitekt og kursholder.

− Vi ser nå en økende interesse for dyrking av mat, økologisk drift og nyttevekster. På 1980- og 90-tallet ble nok dette sett mer på som en aktivitet for spesielt interesserte, sier Leisner med et smil.

Blant aktivitetene Gartneriet tilbyr er kjøkkenhagekurs, podekurs, pilfletting og et skolehagekurs for lærere. Det er fullbooket ut 2021. Gartneriet brukes også som arbeidstreningsarena for Kirkens Bymisjons prosjekt Unikum.

Sommeren 1814

Det har vært flere ulike drivhus på Bygdøy. Orangeriet på Ladegaardsøens Hovedgaard brant ned etter sprengfyring 20. januar 1814. Seks dager tidligere hadde Danmark mistet Norge til Sverige etter Napoleonskrigene.

23. juni 1814 skrev den danske regenten i Norge, Christian Frederik (1786-1848), i dagboken sin på Bygdøy:

«Denne dag som vanligvis vies folkefornøyelser, ble det også i år; mange folk, især fra de brede lag, var på ferde, og det brant bål hele natten. Hos meg danset folkene, og man søkte således å glemme at dette ikke er tider å more seg i.»

I juni 1814 holdt han statsråd i residensen på Ladegaardsøen tre ganger. Så fikk han påtrengende stormakter på besøk. De aksepterte ikke det norske opprøret mot Sverige.

Den avtroppende regenten gikk snart i «høsteksil» på kongsgården. 10. oktober 1814 sa han fra seg tronen i hagestuen. 25 stortingsrepresentanter var til stede. Samme kveld seilte Christian Frederik og følget hans ut fra Paradisbukta på Bygdøy.

Folkeparken

Ved Paradisbukta passerer jeg noen hengekøye-telt i trærne når jeg tar turen til badeplassene i vest. Her gikk jeg en gang i tiden barbeint til klippen «Panteren» for å hoppe i sjøen fra 12 meter. Ingen vei tilbake over de ru svabergene i Indre Oslofjord.

Nå, rett før fellesferien i 2020, kan temperaturene måle seg med land der de dyrker sitroner i hagen.

Orangeriet på Bygdø Kongsgård ble aldri bygget opp igjen. Men da svenske kong Karl Johan (1763-1844) tok over, begynte en storstilt satsning på å gjøre Bygdøy til en folkepark for hovedstaden, tilsvarende Djurgården i Stockholm.

Sønnen Oscar betalte for et drivhus som kunne forsyne Oscarshall med planter. Bernadottene bidro økonomisk på Bygdøy til 1905. Nå blir folkeparken atter rustet opp, som Bygdøy sjøbad innerst mot Bestumkilen, hvor jeg tar en dukkert.

Båt eller trikk

En utfordring for et fredet kulturmiljø er tåleevnen. Blir det plass til alle oss som vil ta turen til Bygdøy i framtiden også?

Det går ingen vanlig ruteferje hit lenger, men turistbåter fra Rådhusbrygga. En tidligere plan for atkomsten var en trikketrasé på bro. En trikketur på Oslofjorden hadde gjort seg i varmen nå. Men i skiftende tider er det godt at noen steder i byen er som de var. Og at det er mer igjen å oppdage på Bygdøy.

Kilder:
Monica Mørch og Ulf Holmene. «Kong Christian Frederik og Paleet i Christiania og sommerresidensen på Ladegaardsøen» i Jørn Holme (red.). De kom fra alle kanter. Eidsvollsmennene og deres hus. Cappelen Damm 2014

Monica Mørch og Marianne Leisner (red.). Gartneriet. Bygdø Kongsgård. Press 2019

Bygdøy kulturmiljøfredning. Faktaark. Riksantikvaren, 2012