Av: Susanne Hedemann Hiorth, Riksantikvaren
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

På Spydeberg prestegård i Indre Østfold er hagen fra 1700-tallet ført tilbake. Den blir ivaretatt som et fredet grøntanlegg hele året. Inne i huset står frøskapet til presten som anla hagen, Jacob Nicolai Wilse, Norges svar på botanikeren Linné.

Det var her i Spydeberg prosessen med å berge den norske grunnloven startet i august 1814. Danske kong Christian Frederik tok inn på prestegården, nær fronten. Han måtte snart gi fra seg Norge til Sverige i fredsavtalen om unionen.

Da den siste presten flyttet, gikk flere barndomsvenner fra området sammen om å kjøpe prestegården fra Opplysningsvesenets fond i 2007. Stiftelsen Spydeberg prestegård har ansvaret for driften.

Hver onsdag i sommerhalvåret møtes den lokale hagegruppa for å ta hånd om 1700-tallshagen med grønnsaker, urter og blomster.

Historisk grunn

Det var kanskje her han skjønte at det ikke gikk.

Sommeren 1814 var danske Christian Frederik på Spydeberg prestegård. Han var blitt valgt til Norges nye konge på 17. mai. Nå var Norge presset av Sverige i krigshandlinger i Østfold. Skulle den norske kongen ta imot tilbudet han fikk om våpenhvile eller kjempe videre? Christian Frederik hadde flyttet hovedkvarteret til Spydeberg 6.-9. august for å være nærmere fronten. Samtidig inntok svenske tropper festningen i Fredrikstad lenger sør, etter et døgns kamp. Skulle nordmennene oppildnes videre til et hovedslag eller gi etter for svenske kong Karl Johans krav om å få Norge som krigsbytte?

Synet av en død norsk soldat skal ha blitt utslagsgivende for Christian Frederik. Det var den unge artilleriløytnanten Andreas Friedrich Hauch som falt nær prestegården. «Min Gud, er jeg Skyld i alt dette?», sa kongen, ifølge kildene.

Den folkekjære Christian Frederik hadde vært ett år i Norge. Han ble satt i land på Hvaler-øyene i juli 1813. Han hadde lagt til rette for grunnloven på Eidsvoll i mai og ledet an i opprøret mot Sverige. Foranledningen var etterspillet fra Napoleonskrigene i Kielfreden. I møte med krigstrusselen fra Sverige skal Christian Frederik ha sagt: «Jeg vil heller miste land og rige, end at der skal bli udøst mer blod for min skyld.»

–Det var i Spydeberg Christian Frederik skjønte at det ikke ville gå, sier fagdirektør Ulf Holmene hos Riksantikvaren.

Statsrådet som ble holdt i Spydeberg 8. august 1814 startet prosessen med å berge store deler av den ferske, norske grunnloven. Kong Christian Frederik aksepterte Karl Johans tilbud om å trekke seg tilbake, under forutsetning av at det norske folk fikk beholde den nye grunnloven i en union med Sverige. Prestegården er historisk grunn, også som hage og parkanlegg.

Kirkestedet Spydeberg har røtter tilbake til middelalderen. Prestegården med pryd- og nyttehagen ble utformet på 1700-tallet, i tråd med datidens forestilling om naturen som et sted å oppsøke for rekreasjon, som Ulf Holmene hos Riksantikvaren knytter til 1750-årene:
– Det er en europeisk hage festet i norsk jord, sier Ulf Holmene.

Jacob Nicolai Wilse beskrev hagen i ord og bilder, slik at det også er den best dokumenterte hagen i Norge fra 1700-tallet.

Vår i Wilses hage

«Fornøy dig i din Tiids Herlighed»
Ordene til sognepresten Jacob Nicolai Wilse (1735-1801) står gjengitt på en hvit obelisk av tre i hagen på Spydeberg prestegård.
En maidag i vår tid er det lite som minner om dramatikken fra 1814 i det fredete grøntanlegget.
Det er første gang vi besøker Spydeberg prestegård.
Sola skinner på gress, trær, paviljonger og et hvitmalt hovedhus.

Eneste lyd er vinden som suser i de nylig grønne bjørkekronene. Snart kommer også en rørleggerbil kjørende opp foran hovedhuset. Vannforsyningen til bedene i hagen er brutt, så vanningsanlegget skal fikses.

Hagen i Spydeberg ble anlagt av Wilse i hans periode som sogneprest fra 1768 til 1786.
Han var født og utdannet i Danmark og bodde over tretti år i Østfold. Det var ikke bare prestegjerning og teologi han syslet med.

Wilse var opptatt av opplysningstidens ideer, naturvitenskap og kunnskapsformidling. Som flere av sine kollegaer på 1700-tallet fungerte han som potetprest, som fortalte folk hvordan den nymotens rotgrønnsaken kunne tas i bruk.

Han var  også en pioner innen hagedrift, og skrev det lokale verket Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld som kom ut i 1779-1780. Her finner man Wilses tegninger av hagen på prestegården.

Prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991.

Hagen ble satt i stand til 200-årsjubileet for den norske grunnloven i 2014. I forkant ble det gjort en hagearkeologisk utgravning.

– Utgravningen bekreftet at hagen hadde vært som på Wilses egne tegninger, forteller Harald Gullåsen, styreleder i stiftelsen Spydeberg prestegård.

Den gamle hagen ble rekonstruert med grusganger, støttemurer, skulpturer og en paviljong med utsikt. De brukte håndverksmetoder, materialer og planteslag som kunne eksistert på 1700-tallet. Wilse selv fikk i sin tid tilsendt frø fra den svenske botanikeren Carl von Linné til å prøve ut i Spydeberg. Under restaureringen ble det brukt frø fra av de samme plantene fra Linné-trädgården i Uppsala.

Maidagen

Idéen om hagen som kombinasjon av det nyttige og det vakre, stammer også fra 1700-tallet og har røtter i opplysningstiden. Ulf Holmene hos Riksantikvaren sier forestillingen kommer til uttrykk i et dikt som «Majdagen» av visedikteren Christian B. Tullin, med verselinjer som:
«Saa tænkte jeg en MajiDag
Og reiste strax til hine Enge,
Hvor Flora reder Blomstersenge
For Kroppen under Stjernetag
(…)»

Våren er ikke så verst i Spydeberg i dag heller. På håndskrevne skilt i den velordnede hagen leser vi at det er sådd urter og grønnsaker: Kålrot, gulrøtter og bladdill. Duggsalvie og sommerasters. Bondebønner. Utformingen av bedene er godt gjenkjennelig etter mønsteret som Wilse selv tegnet.

Lederen av hagegruppa, Berit Magnussen, står i et bed og jobber med settepotetene. En gruppe skoleelever på besøk har vært så ivrige at mange poteter havnet noen centimeter for langt ned i jorda. Frukttrærne nederst i hagen har hvite blomster. En sti fører ned til dammen med lysthuset. Ved blomsterkvarteret er det vokst opp et nytt tre i en gammel ask som knakk. Bedene ligger bare.

Sommer i Spydeberg

På forsommeren samme år er situasjonen i hagen i Spydeberg en annen. Det bugner i bedene i sola, og hagegruppa er i full sving igjen. I heten som akkurat da ligger over landet, har de fremskyndet sin ukentlige arbeidsøkt til klokka 10 om formiddagen – før det blir for varmt.

Berit Magnussen, primus motor, har sendt ut en e-post på forhånd:

«Hei sann.
En uke går skikkelig fort.
Nå er det snart onsdag igjen.
Det ser også ut til at det blir varmt denne dagen også.
Vi møtes kl. 1000 til 1200
onsdag 28. juni

Det er luking som er i fokus.
Gjøre helt ferdig i blomsterkvarteret og så går vi løs på felt B.
Kanskje vi må binde opp noe også.
Litt gjødsling blir det vel.
Det bli ikke lunsj denne dagen, men en kake skal vi vel greie.
Ha en flott søndag.
Vi sees «

Nå tar Berit Magnussen en pause på en benk i hagen.
– De sier at man blir lykkeligere av å få litt jord på fingrene, sier hun, som svar på spørsmål om hva som er drivkraften.
–Vi har to mål med tomt hjemme også, men dette gir meg veldig mye. Og så synes jeg selvfølgelig at dette med have er spennende, sier Magnussen, som er aktiv gjennom året.
–Om våren har vi drivhusgruppa. Der er det fire dyktige damer som sår og vanner – og klipper og gjødsler. Purre og løk og noen blomster er sådd inne. Nå nettopp hadde vi åpning for sesongen, da kunne hvem som helst komme. Ellers har vi også besøk her nå, sier Magnussen og peker mot en gruppe som nettopp kom ut av en hvit turistbuss i middels størrelse.

Hun forteller at hagen er åpen for publikum og mye brukt til for eksempel brudebilder.
–De tar bilder her ved obelisken med «Fornøy dig i din Tiids Herlighed»?
–Ja, jeg kaller den pyramiden, sier Magnussen og ler.

Hagegruppa har mye luking de skal få gjort før temperaturen blir for høy.
I blomsterkvarteret er det fargerikt og frodig.

Styreleder Harald Gullåsen er også på plass i hagen. Han forteller er at de nylig har kuttet sivet i dammen ved lysthuset etter en egen «Petter Smart-metode». Med tau og båt.
– Siv er så til de grader tungt. Vi har lært etter hvert at vi må være effektive, forklarer han.

Stiftelsen Spydeberg prestegård har ansvar for både bygningen og grøntanlegget. De står for drift, vedlikehold og omvisninger.

– Det er haven som trekker og som er diamanten vår, sier Harald Gullåsen.
– Samtidig er det historien om 1814 som gir de fleste hakeslepp – når de får høre hva som skjedde her. Så du kan si at vi har to ben å stå på.

Høst

Den 8. august 1814 holdt den ferske kongen av Norge, Christian Frederik, statsråd på Spydeberg prestegård. Her ble det tatt avgjørende skritt mot en union med Sverige. Det var under oppholdet i Spydeberg han fikk brev med tilbud om våpenhvile. Det innbar en fredsavtale der Norge fikk beholde mye av grunnloven – med de forandringene som trengtes for å kunne danne unionen med Sverige. Så ble det forhandlinger, før avtalen ble signert i Moss 14. august.

Inne i hovedhuset på Spydeberg prestegård er noen av rommene fra 1814 bevart. Ny tapet er enkelte steder spesiallaget for formålet. Også i det trivelige, blåmalte kjøkkenet har stiftelsen fulgt fargeinstruksen.
– Vi har gjort alt i samarbeid med de antikvariske myndighetene og fagfolk, for da vet vi at det blir bra, sier styreleder Harald Gullåsen.

Her inne finner man en utstilling om hendelsene i 1814, og det internasjonale spillet mellom stormaktene. Her står også frøskapet til presten Wilse. Han fikk ikke med seg den nasjonale dramatikken som skulle oppstå på prestegården, noen år etter hans egen død i 1801.

Nå, et par århundrer senere, blir sommeren preget av kjølig fellesferie og en regnvåt august med ekstremværet Hans over landet. På prestegården arrangeres Spydebergdagen i september. Det er et marked hvor grønnsaker og produkter fra gårdsdriften blir solgt, som saft og syltetøy fra bærbuskene. Inntektene går til  Spydeberg Prestegårds Venner.

Styreleder Harald Gullåsen forteller at prestegården ikke egnet seg helt som moderne familiebolig da den daværende presten flyttet inn til Spydeberg sentrum. Opplysningsvesenets fond eide prestegården til 2007. Da gikk flere bekjente fra Spydeberg sammen om å etablere en stiftelse og fikk kjøpe gården.

–  Vi kjenner stedet godt fra vår egen oppvekst. Fire av oss som var med den gangen, sitter fortsatt i styret den dag i dag, sier Harald Gullåsen.

– Det har gitt oss kontinuiteten. Vi har en målsetting som vi har nedfelt. Vi kan være uenige noen ganger, men vi jobber mot et felles mål, fortsetter Gullåsen.

Spydeberg Prestegårds Venner ble så stiftet i 2011 med Stig Sandem som leder siden starten. De har våren 2024 rundt 250 medlemmer. Venneforeningen har som formål å støtte Stiftelsen Spydeberg prestegårds virksomhet med å formidle historien. Foreningen har seks medlemsarrangementer per år, pluss sommerfest og førjulsfest. Hagegruppa er en viktig undergruppe her, og en annen er kjøkkengruppa med Tone Busch som kjøkkensjef siden 2014.

Prestegården har også en egen gruppe med guider. De har imot skoleklasser og andre gjester og forteller historiene om både Wilses hage og om fredsforhandlingene som her ble innledet mellom Norge og Sverige, som aldri har vært i krig siden.

– Vi har tatt imot 400 elever fra 8. trinn hvert år siden 2016. I 2024 er vi oppe i 800 elever, forteller Gullåsen, og forklarer at flere skoler med lengre reisevei er blitt med.

Vinter og vår

November er kald dette året, og snøen kommer i desember til Spydeberg prestegård. Grøntanlegget ligger stille. Mørke stammer og sorte greiner trer tydelig fram mot alt som er hvitt. Hvert tre i sin særegne form.

Et halvt års tid senere forteller Harald Gullåsen at Spydeberg prestegård har klart seg bra gjennom vinteren, nok et år.
–Vi har hatt noen vindkast nå i mars og april. Det har tatt noen trær. Derfor skal vi ha befaring med Østfold fylkeskommune, for å vurdere hvordan vi gjør det, sier Gullåsen på telefon fra Spydeberg. De har igjen klippet sivet i dammen foran lysthuset, så den ikke skal gro igjen. Nå har en ny, regnvåt forsommer gjort entré i landet, etter en het maimåned.

–Vi hadde et vanvittig vær nå på onsdag, for gruppa som er her mellom 10 og 12. Det kom mye vann, men heldigvis har det gått fint. Så det blir veldig bra i blomsterkvarteret vårt i år også, fortsetter Gullåsen. Han sier det ligger an til mye bær – stikkelsbær, solbær og rips. Det skal gi nye produkter å selge fra gården på familiedagen i september.

Vi kan levende forestille oss det. Prestegården med 1700-tallshagen som en grønn øy i landskapet, mellom jorder, vei og skog. Det hvite hovedhuset, det røde stabburet, blomster, trær og bed som skjøttes av hagegruppa. Lysthuset ved dammen, som igjen ligger blank med kappet siv. Rommene i huset der den nye kongen var rådvill da han tok inn på prestegården med ansvar for Norges skjebne. Og hagen dit freden kom i 1814.

Noen steder bidrar kombinasjonen av fredning, fagfolk og frivillig arbeid til at 1700-tallsdiktere som Tullin med Maidagen har sine ord i behold også i vår tid:
«Forundringsfuldt mit Øje saae, / Et Landskab af Naturen malet, / Som i en herlig Runding praled’,/ Hvor grønt sig tabte i det blaae; (…)»

Spydeberg prestegård holder åpent for publikum hver søndag sommeren 2024 fram til 11. august, kl. 12–15. Søndag 15. september er det familiedag og høstmarked. Les mer på nettsiden: https://spydebergprestegaard.com

Kilder:  

Ringvej, Mona. Christian Frederiks tapte rike. 2016. Vigmostad & Bjørke

Skulberg, Per Kristian. Pax scandinavica. Østfold i augustdagene 1814 – med særlig vekt på hendingene i Spydeberg og Moss. 2014. Østfold fylkeskommune