Bygder og byar
Identitet og særpreg
Kulturminne og landskap fortel historia om korleis stader har utvikla seg gjennom tidene. Dei gir identitet og særpreg, og er viktige ressursar for framtida.
Kulturmiljø i bygder og byar er eit resultat av dei naturgitte føresetnadene til stadene, som topografi og ressursar, og av menneskeleg kunnskap og praksis, tradisjonar og samfunnsmessige vilkår. Dei bidreg til å gi stader identitet og særpreg. Stadsidentitet oppstår i samspelet mellom menneske og omgivnader, blir forma av personlege erfaringar, historie og det fysiske miljøet og kan oppfattast både individuelt og kollektivt.
Dei fysiske omgivnadene endrar seg over tid, men kan òg ha varige kvalitetar som gjer dei gjenkjennelege og unike. Nokre stader har stor variasjon og tidsdjupn, mens andre har ein tydeleg identitet knytt til spesifikke historiske hendingar, arkitektur, natur eller næringar. Identiteten og særpreget til bygder og byar heng ofte saman med at karakteren til staden står seg over tid.
Dette deltemaet skal bidra til at identiteten og særpreget til stader blir teke vare på i by- og stadsutvikling.
I deltemaet «Identitet og særpreg» blir tre område prioriterte
- arkeologiske kulturminne
- naturgitte og planlagde strukturar
- bygningsmiljø som bidreg til særpreg
Områda er valde ut fordi dei rommar særskilde utfordringar og moglegheiter.
Arkeologiske kulturminne
Dei arkeologiske kulturminna er den viktigaste kjelda til kunnskap om livet og samfunnsforholda i tidlegare tider. Dei er kjelder til kunnskap om kvifor og korleis stader blir til, utviklar seg og består. Mellom anna kan dei vise at aktiviteten i bygder og byar kan ha vore mangfaldig og strekt seg langt tilbake i tid. Synlege arkeologiske kulturminne tilfører i tillegg ein historisk dimensjon og er med på å skape identitet i bygder og byar.
Ein type arkeologiske kulturminne er kulturlag, som er fysiske spor etter menneskeleg aktivitet som er avsette på eit avgrensa område. Aktiviteten kan ha gått for seg samanhengande eller med lange opphald, og han kan ha avsett kulturlag på land eller under vatn. Kulturlaga finn ein under dagens bygningar, kaier, gater og plassar. Slike kulturlag er ofte dei einaste kjeldene til å forstå vesentlege delar av historia til ein by og gir innsikt i kvifor stader blei til sentrum eller byar.
Naturgitte og planlagde strukturar
Bygder og byar har ofte vakse fram på grunn av naturressursane i området eller fordi dei ligg strategisk til for maktutøving eller som transportknutepunkt. Samanhengen mellom ulike typar bygningsmiljø, uterom, infrastruktur og naturelement fortel om korleis ein stad har utvikla seg. Nokre bygder og byar ber preg av ein sjølvgrodd busetnadsstruktur, mens andre er utvikla etter ein heilskapleg plan.
Viktige strukturar som har vore premissgivande for ein stad, kan til dømes vere hovudvegar og transportsystem eller naturelement som elveløp og grøntdrag. Sjøvegen har vore ei viktig ferdselsåre og har spelt ei avgjerande rolle for etableringa og utviklinga av mange bygder og byar. Historiske siktaksar frå både sjø- og hovudvegar kan ha mykje å seie for identiteten til ein stad. Bygningar og bygningsmiljø som kyrkjer, rådhus, næringsbygg, tollbuer, festningsanlegg, militære anlegg eller andre sentrale samfunnsinstitusjonar kan òg vere viktige for strukturen i ei bygd eller ein by. Til dømes ligg 10 av dei 14 nasjonale festningsverka i byar, og i fleire av dei har festninga vore eit vesentleg grunnlag for bydanning. I tillegg er kyrkjestadene ofte sentrale stadsmarkørar i ein norsk historisk kontekst.
Byplanlegginga i gjenreisingstida er eit døme på ein viktig del av byplanleggingshistoria og var eit resultat av behovet for gjenoppbygging etter andre verdskrigen. Den statlege institusjonen Brente Steders Regulering (BSR) teikna nye og heilskaplege reguleringsplanar for mange av byane som var blitt bomba og brende, deriblant Bodø, Kristiansund og Molde.
Bygningsmiljø som bidreg til særpreg
Bygningar kan variere sterkt frå stad til stad, og dei er viktige for korleis folk opplever staden. Historisk byggjeskikk og busetnadsstruktur bidreg til særpreg og eigenart. Dette er verdiar som er viktige å ta vare på, og som kan bidra til betre utvikling av stader.
Europarådets landskapskonvensjon erkjenner at landskapet er ein viktig faktor for livskvaliteten til folk. Det gjeld i alle typar område, i byområde og spreiddbygde strøk, i område som blir oppfatta å ha låg verdi på grunn av belastingar eller forfall, og i både kvardagslege omgivnader og område som er kjende for å vere særleg verdifulle.
