Fredning
Fredet - vernet - verneverdig
Hva betyr det at noe er fredet, vernet eller listeført? Disse begrepene er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Her kan du lese om hva de betyr.
Bygninger og bygningsmiljøer kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen. Eksempler på slik listeføring er Byantikvaren i Oslo sin Gule liste.
Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer
Et vernet kulturminne eller kulturmiljø kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler.
I tillegg til kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, omfatter dette kulturminner og kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkebyggforskriften eller naturmangfoldloven.
Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger.
Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig
Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme.
Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig.
De mest verneverdige kulturminnene eller kulturmiljøene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og bygningsloven.
Listeføring
En annen måte å markere at et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdige på, er listeføring.
Det innebærer en oppføring på en liste over objekter eller miljøer som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, Gul liste til Byantikvaren i Oslo og Listen over særlig verneverdige kirker. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Det betyr at de skal behandles med like stor respekt som fredete kirker.
De fleste verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.
Fredet kulturminne
En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.
Lovene som benyttes ved fredning av kulturminner er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.
Fredete kulturminner kan være vedtaksfredet eller automatisk fredet:
Et vedtaksfredet kulturminne er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.
Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, uten særskilt vedtak.
Disse kulturminnene er automatisk fredet:
- faste kulturminner fra før reformasjonen (1537)
- samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
- erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537–1649
- faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946 (i tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner, se svalbardmiljøloven)
Fredningsstatus
Les mer om de forskjellige typer fredningstatus.
