Riksantikvaren: – Positivt med freding av skipsfunn

Båter og skip har fra eldre steinalder til langt ut på 1900-tallet vært de viktigste transportmidlene for mennesker, last og handelsvarer i Norge.

Klima- og miljødepartementet har sendt to alternativer på høring med ulike fredningsgrenser: Ett med en fredningsgrense til og med 1918 kombinert med perioden 1940-1945, eller til og med 1650. Riksantikvaren støtter det første forslaget.

– Vi mener det er best med fredningsgrense 1918 og 1940-45, kombinert med statlig eierskap og hjemmel for fredning ved vedtak. Det vil føre til at forlis under begge verdenskrigene blir omfattet av fredningen, sier fagdirektør Elisabeth Nordling hos Riksantikvaren.

– Dersom fredningsgrensen settes ved 1650, vil et stort antall skipsfunn miste det vernet de har i dag frem til det blir fredet ved vedtak.

Skipsfunn er unike kilder til den økonomiske historien vår og nasjonal og internasjonal kontakt, enten det gjelder flint fra Danmark og Polen i steinalderen, eller luksusvarer, sukker, krydder, og tømmer- og is-eksport på 1600-1800-tallet. Norskekysten og Norges havområder har vært skueplass for store sjøslag og havet er siste hvilested for tusenvis av mennesker.

– Et skipsvrak er som et frosset øyeblikk i et lite samfunn, som ligger bevart på sjøbunnen og gir unike muligheter til å studere et øyeblikksbilde fra den tidsperioden da skipet gikk ned, sier marinarkeolog Ivar Aarrestad hos Riksantikvaren.

– Vi mener det er positivt at den nye kulturmiljølova får hjemmel for å frede skipsfunn, slik at det er den kulturhistoriske verdien som blir styrende for fredningen, og ikke bare eierskapet. 

Riksantikvaren mener blant annet at:

• at skipsfunn bør være en egen kulturminnekategori. Skipsfunn defineres i dag som hele båter og skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, samt deler av slike ting.
• Reglene om skipsfunn bør også omfatte båter man finner på land. Mange av skipsfunnene som er funnet på det vi i dag forstår som tørt land, ble deponert eller forlatt i sjøen. Dette er et resultat av landheving og fysiske landvinningstiltak.
• Forlisåret bør være bestemmende for fredningsgrensen, og ikke byggeåret til skipet.