Tranbykrysset er ein vesentleg del av eit freda veganlegg, og eit kulturminne av nasjonal verdi. Vegen ble tatt inn i Statens vegvesens eigen verneplan på 1990-talet, og fredinga tredde i kraft i 2008.
– Vi meiner forslaget med etablering av rundkøyringar på kvar side av motorvegen er eit stort inngrep i det freda kulturmiljøet, seier avdelingsdirektør Linda Veiby.
– Det er ikkje i samsvarmed å ta vare på dei nasjonale kulturmiljøverdiane. Forslaget inneber ei vesentleg endring av det freda kulturmiljøet.
Ved Tranbykrysset er det planskilte kryss med av- og påkøyringsrampar og god linjeføring med løfta vegbane og slake svingar. Dei opne grøntareala ein viktig del av fredinga, då dei høyrer saman med konseptet for veg-løysninga, der hensikta med å etablere dei opne grøntareala var å sørge for god sikt i trafikken. Det same gjeld for midtrabattane mellom motgåande køyrefelt under brua.
Statens vegvesen har og motsegn
Det komplette veganlegget er eit godt døme på tidleg motorvegutbygging i Noreg. Det har tidstypiske løysningar og teknisk standard med midtdelar, to felt i same retning og breid vegskulder. Vegløysinga er svært godt tilpassa landskapet.
-Vi forstår at Lier kommune ynskjer å optimalisera trafikkløysingane i kommunen, inkludert Tranbykrysset, men løysningane som blir valt for Tranbykrysset må vere innanfor rammene av fredinga, seier Veiby.
Riksantikvaren vil understreke at trafikktryggleiken er eit viktig samfunnsomsyn som må vektleggjast.
Statens vegvesen har også motsegn til planen. Dei peikar på at tiltaket er mangelfullt utgreia.
Les brevet her
Riksantikvaren på Arendalsuka 2026
Riksantikvaren deltek på fleire arrangement under Arendalsuka 2026. Her er ei oversikt over arrangementa vi deltek på.
Åpner vikingskipsgrav på Karmøy
Grønhaug – som knyttes til Harald Hårfagres tid – skal undersøkes 124 år etter forrige utgraving.
Utlysning av EØS-midler til kulturarv i Polen åpen nå
Norske organisasjoner kan nå søke om å delta i prosjektene som juniorpartner.

