Riksantikvaren tildeler fem forskningsoppdrag for 2026

Det var 1,75 millioner i potten, og totalt søkte 41 antall forskningsmiljøer om oppdrag.

– De fem prosjektene som får midler i år viser et bredt spekter, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.

– Vi er glade for å se at interessen for å forske på kulturmiljø er så stor. Med denne tildelingen vil vi få viktig ny kunnskap om sentrale temaer for kulturmiljøforvaltningen.

Prosjektene strekker seg fra hvordan samfunn kan forberede seg på å ta vare på kulturminner i krig, til ringvirkningene av tomme bygninger i byen, digital formidling av bergkunst, nedbrytning av treverk og til hvordan de reisendes kulturminner kan synliggjøres.

Undersøker ringvirkninger av tomme bygninger i Oslo

Prosjektet Stillstand fra Æra strategic innovation og Innoarch får 200 000 kr. Det tar fatt på problemstillingen ved at tomme butikker, kontorer og offentlige bygg er et stadig vanligere syn i norske byer, og undersøker hvordan dette påvirker kulturmiljø og samfunnet rundt med Oslo som utgangspunkt.

– Stillstand kan føre til forfall, tap av byliv og møteplasser, redusert trygghet og økt press mot rivning og nybygg, og dette er krevende utfordringer for kulturmiljøforvaltningen, sier Skeidsvoll.

Å få synliggjort hva tomme bygg faktisk koster samfunnet – økonomisk, sosialt og miljømessig – vil gjøre det enklere å ta gode beslutninger om bevaring, transformasjon, midlertidig bruk eller videre utvikling av eksisterende bygningsmasse.

Nedbryting av treverk

NMBU og NIBIO har fått 475 000 kroner til prosjektet SenseWood. Her undersøker de materialnedbrytning på fredete og verneverdige bygninger gjennom digital overvåking og analyser.

– Resultatene vil gi økt andel kvantitative data og mer presis beslutningsstøtte for å ta vare på bygninger for fremtiden, sier Skeidsvoll.

Beredskap for kulturminner i krig

Christian Michelsen-instituttet får 575 000 kr til et samarbeid med forskningsmiljøer i Sudan om hvordan samfunn kan forberede seg på å ta vare på kulturminner i krig. Etter at krigen brøt ut i 2023, har mange kulturminner blitt skadet eller ødelagt. Nå undersøker de hvordan samfunnet kan bruke både digital overvåkning, fysiske forberedelser, håndverkskunnskap og regler og konvensjoner i beskyttelsen av kulturminnene.

– Prosjektet har stor overføringsverdi i en verden hvor dramatiske endringer kan skje raskt. Dette handler om å være forberedt på det utenkelige, og også Norge kan lære mye gjennom kartleggingen de skal gjøre.

Digital formidling av helleristninger

Kulturhistorisk museum og Østfold fylkeskommune har fått 300 000 kr til digital oppmaling av bergkunst. Tidligere var det vanlig å male opp bergkunsten for å gjøre den synlig for publikum, men dette er skadelig for helleristningene. I dag er det flere ulike digitale verktøy og metoder for å formidle bergkunsten.

– Forskerne skal gjøre en systematisk gjennomgang og evaluering av metodene, og undersøke hvordan forvitringsgrad, bergart og figurkompleksitet påvirker hvilke metoder som fungerer best, sier Skeidsvoll.

– Dette har stor nytteverdi for den verdifulle bergkunsten vi har over hele landet.

Et kart over de reisende

Akershus fylkeskommune får 200 000 kr til å utrede hvordan de kan lage et nasjonalt kart over kulturminner etter romani og tatere. Norge har en betydelig dokumentasjon av kulturminner etter romanifolket/taterne, men denne kunnskapen er fragmentert, ujevnt fordelt og ofte lite tilgjengelig. Prosjektet er en videreføring av den kunnskapen som kom frem i det tidligere FoU-prosjektet Passet påskrevet.

– De reisendes kulturminner og kulturmiljøer utgjør en viktig, men lenge marginalisert del av Norges kulturarv, sier Skeidsvoll.
– Et slikt kart vil samle viktig kunnskap, og synliggjøre sammenhenger mellom reiseruter, liggesletter, bosetting, møteplasser, og vise geografiske mønstre over tid.

Dette er Riksantikvarens FoU-midler

Oppdragene blir tildelt etter en årlig utlysning fra Riksantikvaren. Forskningsmiljøene kan foreslå og søke om prosjekter som treffer kulturmiljøforvaltnings kunnskapsbehov. Se kunnskapsbehovene her.