Med over 100 fredete kulturminner har Statens vegvesen den største statlige samlingen av fredede eiendommer. Samlet viser de hvordan vi har ferdes gjennom landet vårt siden tidenes morgen.
– I dag freder vi litt mer av den norske veihistorien, og vi gjør forvaltningen av de fredede kulturminnene enklere og bedre. Veiminnene er landets pulsårer og har en viktig betydning for bosetting og næringsgrunnlag. Med de fredete veiminnene bevarer vi historien om ferdsel, men gir også et bilde av moderniseringen av Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Kulturminner i landsverneplanen for Statens vegvesen fredes gjennom forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 9.11.2011 nr. 1088 (SKE-forskriften).
I dag fredes fire nye veiobjekter fra verneplanen, Den Bergenske kongeveg – Galdane, Jordanfoss trallebane, Salhus ferjekai og Grjotland bru. Eierskapet til disse fire er nå avklart som Vegvesenets eiendom, og Riksantikvaren kan frede disse ved forskrift.
Verneplanen «Vegvalg – Nasjonal verneplan, veger, bruer og vegrelaterte kulturminner» ble utarbeidet av Statens vegvesen i perioden 1997-2002, og var en av de første landsverneplanene. Landsverneplanen representerer et utvalg veier, bruer og byggverk som samlet skal vise den historiske utviklingen av veinettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag.
Med grunnlag i denne landsverneplanen ble det mellom 2007-2009 vedtatt fire forskrifter om fredning av et utvalg veier, bruer og byggverk i statlig eie.
Tydeliggjøring av omfang og formål
Tidligere hadde fredningsobjektene en helt enkel beskrivelse av fredningsomfanget og verneverdiene. Dette har ført til usikkerhet om hva de enkelte fredningene omfatter, og hva fredningsformålet var. Dette har vært utfordrende i den praktiske forvaltningen av fredningsobjektene. Derfor igangsatte Statens vegvesen og Riksantikvaren en gjennomgang av de fire fredningsforskriftene, med sikte på å tydeliggjøre dette. Arbeidet med presiseringen har vært omfattende og foregått over flere år, og det er dette som nå er ferdigstilt.
Det har blitt enklere å finne frem i forskriftene og det er tydeligere hva som er fredet.
– Vi er stolte av Vegvesenets historie og tar vårt ansvar for kulturarven på alvor. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner er vårt styrende dokument, og vi ser frem til fredningspresiseringene, som vil gi en mer effektiv saksbehandling og et bedre vern av våre kulturminner, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Om landsverneplanene
I 2000 ble det innført en ny paragraf i kulturminneloven (kml § 22a) som ga mulighet til å frede statens eiendommer ved forskrift. Følgene av fredningen er de samme som ved fredning av private og kommunale eiendommer, men fredningsprosedyren er noe forenklet.
Kongelig resolusjon om forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer trådte i kraft 1. oktober 2006 og forankrer prosjektet ytterligere. Kongelig resolusjon pålegger alle statlige eiere av kulturhistoriske eiendommer å utforme sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for sine eiendommer.
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Foto: Siv Annie Henriksen
Foto: Ingvill Hoftun, Statens vegvesen
Fire nye fredninger i Landsverneplanen
Den Bergenske kongeveg – Galdane i Lærdal, ble bygget på slutten av 1700-tallet. Den er en del av Bergenske kongeveg mellom Christiania og Bergen. Galdane var i sin tid kalt «den bratteste veien» fordi du nesten måtte ha klatreutstyr for å komme deg opp. Fordi Kongeveien var ansett som en av landets viktigste veier, ble den omstrukturert en rekke ganger for å sikre fremkommeligheten. Etter en storstilt restaurering ble dette veimiljøet også tildelt Europa Nostra Grand Prix Award i 2016 i klassen for bevaring.
Jordanfoss trallebane i Sør-Varanger er den eneste gjenværende av trallebanene i Pasvik. Den naturlige transportåren i Pasvikdalen var elven og bruk av båt. Trallebanen ble bygget for å transportere båter forbi stryket i elva. Den var en del av hovedveinettet i dalen, og har høy samferdselshistorisk verdi.
Salhus ferjekai i Bergen er fra 1954 og er tidstypisk med to betongtårn, en vinsj og en ferjelem med tredekke. Etter 30 års drift ble kaia nedlagt i 1985, og den inngår i dag som del av det kulturhistoriske miljøet på Salhus Tricotagefabrik. Salhus ferjekai er representativ for de mange ferjekaianleggene som ble bygget på 1950-tallet, med opprettelsen av en rekke ferjeforbindelser. Stedet Salhus er også et unikt minne over utvikling i handel, samferdsel og industri i Norge.
Grjotland bru i Voss kommune er fra 1896 og er både den eldste og den eneste av sitt slag som fortsatt finnes i Norge. Skråstagbruer er en type hengebru, og på 1800-tallet ble det på verdensbasis kun bygget noen få bruer av denne typen. Bygging av skråstagbruer tok seg først opp etter 1950, og i Norge først i 1970-årene. Da brua ble bygget på 1800-tallet, var den en helt ny type bru. Grjotland bru ble bekostet og bygget av private, blant annet av familien Grjotland. Brua ble også brukt som skolevei. 2008 overtok Statens vegvesen eierskapet.
Nasjonale verdier
Veiminnene i fredningen dekker samtlige fylker og er med det representanter for den norske veihistorien. Samlet viser veifredningene et stort spenn i både variasjon og alder.
– Det er helt klart at Statens vegvesens kulturminner formidler viktig veiplanleggingshistorie, vei- og brubyggingsteknikk og sosialhistorie som er av stor kunnskap- og opplevelsesverdi for Norge, sier riksantikvaren.
