Rikstrygdeverket er fredet

– Rikstrygdeverket er et tidstypisk, offentlig signalbygg med betydelige arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter, sier riksantikvar Jørn Holme.

Det modernistiske administrasjonsbygget ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt F.S. Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg. Det arkitektoniske grepet er typisk for tiden.

Staten satset stort på å bygge ut velferdsordningene i etterkrigstiden. Rikstrygdeverkets bygninger vitner om statens høye ambisjonsnivå for de anleggene som skulle huse sentrale etater.

Overflater og detaljer i interiørene i administrasjonsbygningen var gjennomtenkte og hadde høy kvalitet. For eksempel ble ulike kontorinteriører utprøvd i «prøvekontor», før en endelig løsning ble valgt.

I dag er kontorene gjort om til åpne landskap, men to cellekontorer i tredje etasje, med opprinnelig inventar, er bevart. På denne tiden kom også kvinner i større grad ut i arbeidslivet, og Rikstrygdeverket ble tilrettelagt med egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer. Deler av anlegget er også i dag i bruk som barnehage, mens de øvrige lokalene er i bruk som kontorer.

Kunstverk og park

Rikstrygdeverket har flere kunstneriske utsmykninger: Arne E. Holms metallarbeider på lavblokkens fasade, Ørnulf Ranheimsæters dekorasjon i sandblåst glass i dørene inn til møterom i 3. etasje, Gunnar S. Gundersens veggmaleri i den tidligere røykekantinen i 2. etasje og Skule Waksviks relieff i kantinen i 10. etasje.

I tillegg inneholder bygningen fortsatt mange opprinnelige detaljer. Hageanlegget mellom lav- og høyblokken ble tegnet av plansjef E. Strøm i Oslo Parkvesen i 1960, med to av tidens ledende landskapsarkitekter, Morten R. Grindaker og Egil Gabrielsen, som tekniske konsulenter. Anlegget har adresse Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17, Oslo. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, deler av interiøret, og parkanlegget.

Dato 17.03.2017 14:15 endret 17.03.2017 14:17