Oppsummering av Riksantikvarens viktigste innspill
Kulturminner, kulturmiljø og landskap (kulturmiljøene) er kilde til kunnskap, opplevelse og bruk og bidrar til det unike ved Norge som besøksmål. Det er positivt at kulturmiljø i større grad blir synliggjort som en ressurs og premissleverandør for reiselivet.
Kulturmiljø har allerede i dag stor betydning for reiselivet, jf. blant rapporten Verdien av kulturarv (Menon Economics 2017) med samfunnsøkonomisk analyse for utvalgte steder/destinasjoner. Vi er også enig i utredningens anførsler om at det er et ubenyttet potensial for bruk av kulturmiljø i reiselivet som må tilrettelegges gjennom aktørsamarbeid. I reiselivssammenheng er kulturmiljøene som utgjør mange av våre mest attraktive reiselivsdestinasjoner å regne som fellesgoder. Som fellesgoder i reiselivssammenheng kan disse områdene omfattes av ordningen med fellesgodefinansiering. Det er naturlig at tiltak knyttet til slitasje, tilrettelegging og skjøtsel som følge av reiselivsaktiviteter, skal kunne inngå i en slik ordning, dette som supplement til eksisterende finansieringsordninger på kulturmiljøfeltet.
Riksantikvaren er enige i utfordringsbildet som er beskrevet i utredningen, og vi støtter opp om visjonen om et regenerativt reiseliv. Forutsetninger for et bærekraftig reiseliv er at «besøkende skal skape positive effekter for både næringsliv, lokalsamfunn, mennesker og miljø» og at en viktig del av dette er «å beskytte og gjenoppbygge miljøet, naturen og kulturarven».
