Forord – om denne veilederen
Stedene der en tar vare på kulturminner, kulturmiljø og landskap blir gode steder å bo eller besøke. Plan- og bygningsloven er det viktigste redskapet for å sikre at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljø og landskap blir tatt vare på og tatt i bruk i et langsiktig og bærekraftig perspektiv.
I Stortingsmelding 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold brukes ordet kulturmiljø som en samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og landskap. I denne veilederen vil vi bruke “kulturmiljø” som en slik samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og landskap der det passer.
Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser. De er kilder til kunnskap om tidligere tider, og til opplevelser som beriker menneskers liv. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på og forvaltes til beste for kommende generasjoner. Kulturminnene er en del av det landskapet som omgir oss. Landskap kan omtales som «et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer » – Den europeiske landskapskonvensjonen.»
Kulturmiljø er spor etter det som har skjedd, og de kan fortelle om hvordan det var å være menneske før og hvordan samfunnet har vært organisert. Dette gir oss grunnlag for å forstå vår egen tid og for bedre å planlegge for samfunnet framover.
I Norge er det funnet kulturminner fra en 12 000 år lang periode. Disse representerer et mangfold av uttrykk for menneskers liv og virke, fra steinalderen og opp til vår egen tid.
Denne veilederen tar for seg mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven for å sikre dette. Den er delt opp i 12 kapitler som du finner nedenfor.
