§ 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak
Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.
Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. (…)
Kommunen kan vedta midlertidig forbud mot tiltak, jf. plan- og bygningsloven § 13, inntil arealbruken er avklart gjennom plan der det mangler arealplaner, eller planene er mangelfulle eller foreldet ved at kulturmiljøhensyn ikke er avklart (eksempelvis forholdet til automatisk fredete kulturminner i reguleringsplaner vedtatt før 9. feb.1979). Det samme gjelder der hvor reguleringsplanen er av eldre dato og ikke ivaretar verneverdige bygninger/anlegg som bør bevares. Forbudet hindrer at det blir gjennomført arbeid eller tiltak som kommer inn under plan- og bygningsloven, slik som fradeling og riving. Forbudet faller bort dersom området ikke er regulert innen fire år. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges.
For områder med kulturmiljøinteresser, som kommunen ønsker å regulere til vern ved bruk av hensynssone eller formål med tilhørende bestemmelser, kan dette være et viktig virkemiddel for å få gjennomført reguleringen uten forringelse av verdiene i området. Kommunen kan også nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel.
Når en søknad om tillatelse til tiltak ikke er avgjort, kan kommunen bare vedta et midlertidig forbud dersom søkeren er varslet om dette innen utløpet av de saksbehandlingsfristene som følger av § 21-7. Det er også en forutsetning at forbudet blir vedtatt senest innen åtte uker etter utløpet av fristen, se § 21-7 femte ledd, andre punktum.