§ 13-1. Midlertidig forbud mot tiltak
Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.
Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. (…)
Kommunen kan vedta midlertidig forbud mot tiltak, jf. plan- og bygningsloven § 13, inntil arealbruken er avklart gjennom plan der det mangler arealplaner, eller planene er mangelfulle eller foreldet ved at kulturmiljøhensyn ikke er avklart (eksempelvis forholdet til automatisk fredete kulturminner i reguleringsplaner vedtatt før 9. feb.1979). Det samme gjelder der hvor reguleringsplanen er av eldre dato og ikke ivaretar verneverdige bygninger/anlegg som bør bevares. Forbudet hindrer at det blir gjennomført arbeid eller tiltak som kommer inn under plan- og bygningsloven, slik som fradeling og riving. Forbudet faller bort dersom området ikke er regulert innen fire år. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges.
For områder med kulturmiljøinteresser, som kommunen ønsker å regulere til vern ved bruk av hensynssone eller formål med tilhørende bestemmelser, kan dette være et viktig virkemiddel for å få gjennomført reguleringen uten forringelse av verdiene i området. Kommunen kan også nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel.
Når en søknad om tillatelse til tiltak ikke er avgjort, kan kommunen bare vedta et midlertidig forbud dersom søkeren er varslet om dette innen utløpet av de saksbehandlingsfristene som følger av § 21-7. Det er også en forutsetning at forbudet blir vedtatt senest innen åtte uker etter utløpet av fristen, se § 21-7 femte ledd, andre punktum.
5. Riving
Regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven av 1985 innebar, hvis ikke annet var bestemt, et generelt endrings-, rive- og nybyggingsforbud innen området. Kommunen har gjennom en slik regulering hjemmel til å gi avslag på søknad om både rive- og byggetillatelse med henvisning til at området er regulert til spesialområde bevaring. Riving i strid med planen forutsetter omregulering. Dette gjelder fortsatt i områder som er regulert etter dette lovverket.
Tiltaksbeskrivelsen i § 1-6 omfatter oppføring, men også riving og endring, inkludert fasadeendringer. Slike tiltak kan bare skje dersom de ikke er i strid med lov, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan.
Der tiltak kommer i konflikt med generelle bestemmelser i kommuneplanen om bevaringshensyn av eksisterende bygninger og kulturmiljø, jf. § 11-9 nr. 7, har kommunen hjemmel til å avslå søknader om riving og endring. På kommuneplannivået kan kommunen også legge en hensynssone d) for båndlegging til senere regulering, som vil gi hjemmel til å avslå riving og andre tiltak som er i strid med formålet med båndleggingen.
Etter loven kan bestemmelser som sikrer verneverdier knyttes til alle formål og hensynssoner i reguleringsplanen, jf. § 12-7 nr. 6 Dersom målsettingen er å gi et område et generelt vern mot riving, endring og nybygging, er det altså nødvendig å vise avgrensning av området på kartet, og å knytte en bestemmelse til det. Vi anbefaler å vise slike områder som en hensynssone c), SOSI-kode 570, og knytte en bestemmelse om endrings-, rive- og nybyggingsforbud til området. Hvis det er enkeltbygg som en ønsker å bevare, kan en også bruke tykk strek, SOSI-kode 1210. Også til bygninger omfattet av tykk strek må det gis gode bestemmelser.
Eksempel:
Eksisterende bygning (ev. anlegg/annen konstruksjon) som er avmerket med hensynssone på plankartet, tillates ikke revet, fjernet eller flyttet.
Kommunen kan også nedlegge midlertidig forbud mot riving og andre tiltak dersom kommunen mener at et område bør planlegges på nytt, og det nye tiltaket vil vanskeliggjøre planarbeidet, jf. § 13-1.