Nyheter

142 millioner til fredede bygg i privat eie

– Eierne av fredede kulturminner gjør en stor innsats for å bevare kulturarven vår.  Å ta vare på kulturminner er å sørge for at historien lever videre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Publisert: 2. februar 2023 | Endret: 29. januar 2024

Jelsagata i Stavanger er fredet.
Jelsagata i Stavanger. Jelsagata i Stavanger. Noen ganger er istandsettingen usynlig. Det var målet til eieren av Jelsagata: Ingen skulle se endringer. Foto: Henrik Kobro.

Det er om lag 9000 fredede bygninger i Norge totalt, og de private eierne utgjør om lag 3000 personer.

–  Tilskuddsordningen for fredede bygninger i privat eie tar vare på og skaper viktige verdier for samfunnet.  Ved hjelp av engasjerte og dyktige eiere blir store deler av vår kulturarv bevart for ettertiden. Tilskuddene skaper også ringvirkninger i form av arbeid og kompetansebygging for håndverkere og byggebransjen, sier Eide.

–  Jeg blir glad når jeg ser hva eiere og håndverkere får til av vedlikehold og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Landet rundt kan vi se at tilskuddene har effekt. Det handler ikke bare om å stoppe forfall, det handler om at eiere kan være stolte over at deres eiendom er viktig både lokalt og nasjonalt. Uten eierne ville kulturlandskapene grodd igjen og mange bygninger ville forfalt, men takket være dem har vi levende kulturminner i bygder og byer.

Nedgang i søknader, men overstiger likevel rammen

Fylkeskommunene og Sametinget fikk inn søknader på 332 millioner kroner for 2023, mens rammen til fordeling på denne tilskuddsposten er på 142 millioner siden 2022.

–  Fra 2022 ser vi likevel en nedgang i søknadene inn til fylkene, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Tilskuddet fra staten dekker ekstrakostnadene eierne får ved at arbeidet blir riktig gjort etter antikvariske prinsipper. Dette betyr at eierne selv må betale resten av byggekostnadene. Fylkeskommunene påpeker til oss at prisøkninger generelt i samfunnet kan ha hatt betydning for hvor mange som har hatt mulighet til å planlegge prosjekter.

I Agder, Nordland og Trøndelag er antall søknader inn til fylkeskommunen mer enn halvert, mens Innlandet har en reduksjon på over 40 prosent i antall søknader fra 2022.

Fylkene og Sametinget skal prioritere tilskudd for å dekke antikvariske merkostnader for private eiere av fredete bygninger. Nytt av året er at Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene og Sametinget om å redegjøre for omfanget av disse kostnadene.

–  Vi ønsker å synliggjøre og prioritere at private eiere har rett til å få dekket merkostnadene helt eller delvis, sier Geiran. – Å styrke denne rettigheten må bli en viktigere del av regionalforvaltningens prioriteringer i årene som kommer.

Fordeling i 2023 for fredede bygg i privat eie 

Av de elleve fylkene og Sametinget får ti en økning i samlet bevilgning 2023, sammenlignet med 2022. De to som har nedgang er Agder med en nedgang på 150 000 kroner, og Nordland, som har en større nedgang på 2 millioner.

– Dette skyldes at gjennom Henningsvær-fredningen har Nordland vært prioritert de siste årene, sier Geiran, og vi ser at Nordland i år har bare én søknad fra Henningsvær.

Rogaland og Møre og Romsdal er fylkeskommunene som får den prosentvis største økningen i bevilgning fra 2022 til 2023, med henholdsvis 78 % og 50 %. Se tabellen nederst i saken.

Fakta om tilskuddsordningen

Tilskuddene fra staten skal sørge for at merkostnadene ved å bruke riktige metoder og materialer er blir dekket. Eierne kan søke til både større istandsettingsprosjekter og vedlikehold.  Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som fordeler videre til de private eierne i sitt område.

Riksantikvaren er opptatt av at tilskuddsordningene skal være gjennomsiktige og forutsigbare for alle parter. Slik prioriterer Riksantikvaren i fordelingen til fylkene og Sametinget:

  • Alle forvaltningsorganene skal få tilnærmet lik dekningsgrad for antikvariske merkostnader.
  • Forvaltningsorganene med flest relevante/aktuelle søknader fra den laveste tilstandsgraden skal gis høyere prioritet.
  • Les mer om tilskuddsordningen
Hjellens Notbøteri. har fått tilskudd.
Hjellens notbøteri. Slik så Hjellen ut i september 2022. Bla videre for å se Hjellen før istandsettingen.
Foto: Tore Stokke.
Hjellens notbøteri i 2009.
Hjellens notbøteri i 2009. Før istandsettingen var notbøteriet i forfall.
Foto: Tore Stokke.
Mørkedalshuset i Rekefjord etter renovering.
Mørkedalshuset i ny prakt. Eieren har gjort en stor jobb for å bevare et viktig kystkulturminne.
Foto: Hans Jakob Svanes.
Mørkedalshuset i Rekefjord før renovering.
Mørkedalshuset før renovering. Slik så Mørkedalshuset ut før arbeidene tok til.
Foto: Hans Jakob Svanes.
Stabburet på Flåget Flåget er en sjøsamisk gård i Sør-Troms. Stabburet ble istandsatt i et samarbeid mellom eieren og Sør-Troms museum.
Foto: Sør-Troms museum.
Stabburet på Flåget før istandsetting.
Stabburet på Flåget mens istandsettingen pågikk. Stabburet ble plukket ned og restaurert innendørs, før det ble gjenoppført på gården.
Foto: Sør-Troms museum.
Kulturlandskapet ved Kaupanger hovedgård.
Kulturlandskapet ved Kaupanger hovedgård. Kaupanger hovedgård har fått midler til skjøtsel av kulturlandskapet. Arbeidet har de gjor i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet.
Foto: Kaupanger hovedgård.
Kverna på Øen gård.
Øen kvernhus Eieren av Øen fikk tilskudd til å sette i stand kverna.
Foto: Kaare Øen Hansen.
Kvernkallen på Øen gård.
Kvernkallen på Øen gård. Slik ser kvernkallen på Øen ut etter istandsetting. Nå fungerer kverna slik den skal.
Foto: Kaare Øen Hansen.
Nedstestølen etter istandsetting.
Nedstestølen etter istandsetting. Etter istandsetting av Nedstestølen på Ormelid i Luster.
Foto: Torun Løne Vinje.
Nedstestølen på Ormelid i forfall.
Nedstestølen før restaurering. Forfallet var kommet langt på Nedrestølen. Det er nesten ikke til å tro at det lot seg gjøre å sette stølen i stand.
Foto: Torun Løne Vinje.

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie

Organisasjon Antall søknader Søknadssum Tilsagn for 2023 gitt i 2022 Tilskudd 2023 Tilsagn for 2024 Samlet bevilgning
Agder 20 7 866 966  1 900 000  4 000 000  750 000  6 650 000
Byantikvaren i Oslo 10 7 088 771  2 750 000  2 750 000
Innlandet 77 55 220 220  2 900 000  19 500 000  1 000 000  23 400 000
Møre og Romsdal 18 10 298 478  1 500 000  2 500 000  1 600 000  5 600 000
Nordland 22 11 641 296  4 000 000  7 000 000  2 000 000  13 000 000
Rogaland 46 15 241 430  2 100 000  3 750 000  2 000 000  7 850 000
Sametinget 34 5 795 503  800 000  3 750 000  750 000  5 300 000
Troms og Finnmark 24 25 308 570  2 700 000  5 000 000  7 700 000
Trøndelag 41 15 316 579  5 100 000  8 000 000  13 100 000
Vestfold og Telemark 47 34 516 973  4 500 000  14 500 000  2 000 000  21 000 000
Vestland 66 77 580 179  4 500 000  19 000 000  4 900 000  28 400 000
Viken 54 66 366 470  21 000 000  21 000 000
Samlet 459 kr 332 241 435  kr 30 000 000  kr 110 750 000  kr 15 000 000  kr 155 750 000