Gjenreisningshotell gjenoppstår som leilighetsbygg

Da tomten bak gjenreisningshotellet Norrøna hotell i Bodø skulle utvikles, ble det verneverdige hotellet en viktig del av prosjektet. Gjennom ombruk, bevissthet rundt de historiske og arkitektoniske kvalitetene og en løsningsorientert tilnærming til den eksisterende bygningsmassen, har hotellet fått ny bruk som leilighetskompleks. Prosjektet var en av fem finalister til Statens arkitekturpris 2025 hvor temaet var gode byboliger.

Norrøna Hotell ble bygget etter krigen som en del av gjenreisningsbyen Bodø. Arkitekten bak hotellet var en lokal arkitekt ved navn Just Borthen, som blant annet var med å stifte Nordland arkitektforening i 1948.

Første byggetrinn startet i 1947 og sto ferdig i 1948. Hotellet hadde da en kapasitet på 50 senger, og ble på det tidspunktet beskrevet som meget stort. Allerede i 1958 ble hotellet utvidet med ytterligere 50 senger, og det tok ikke lang tid før tredje byggetrinn ble satt i gang og ferdigstilt i 1961. Da kunne Nordlandsposten rapportere at Norrøna Hotell nå er «tipp topp moderne, med en standard som tilfredsstiller selv de strengeste krav», og hotellet kunne ta imot 200 gjester. Utvidelsene svarte på et behov som følge av de store turiststrømmene som kom til byen, særlig i sommerhalvåret.

Både fasader og etasjeskiller ble utført i plass-støpt betong. Første byggetrinn var et fire etasjers bygg, og i andre byggetrinn fikk hotellet et tilbygg i fem etasjer, med resepsjon og salonger i første etasje. Siste byggetrinn besto av nok en fløy med rom, samt en spisesal i en etasje mot bakgården. Bygningen hadde blant annet moderne vinduer med teakrammer, heis og ventilasjonsanlegg.

Norrøna hotell var i drift som hotell frem til 2006. Da solgte Radisson SAS seg ut av hotellet, og en del av salgskontrakten var en klausul om at bygningen ikke kunne brukes som hotell på 20 år. Hotellet ble etter salget brukt som drift- og leilighetshotell med langtidskontrakter.

Over tid gikk hotellet gjennom flere endringer, blant annet ble vinduer skiftet ut. Originale detaljer som nedløpsrenner i kobber og balkonger hadde blitt fjernet. Bygningen bar også preg av manglende vedlikehold over tid da eiendommen ble solgt til en lokal eiendomsutvikler i 2019.

En lokal eiendomsutvikler kjøpte Norrøna Hotell med planer om å bygge nytt hotell og leilighetsbygg på deler av tomten. Det verneverdige hotellet skulle bevares, og en viktig del av prosjektet ble å tilpasse bygningen til leiligheter som møter dagens krav og behov.

Bygningen var regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø. Eiendomsselskapet gikk i dialog med planavdelingen og kulturminnerådgiveren i Bodø kommune før de startet planarbeidet. På den måten fikk eier lagt frem sine planer og ambisjoner for prosjektet, samtidig som kulturminnerådgiver i Bodø kommune hadde mulighet til å formidle rammene for vernet og mulighetsrommet som fantes. Dette var en avgjørende fase i prosessen, og viktig for videre utforming av prosjektet.

Bygningen hadde gått gjennom store endringer, og det var viktig å få gjenskapt opplevelsen av den opprinnelige fasaden. Mot gaten og offentlig rom stilte kommunen strengere krav enn mot bakgården. Denne tilnærmingen la til rette for at utbygger kunne legge til takoppløft og takvinduer mot bakgården, slik at også loftet kunne utnyttes til leiligheter. Den opprinnelige taktekkingen i Altaskifer var av svært høy kvalitet med mange bruksår igjen. Skiferen ble plukket ned og lagt tilbake etter at tiltakene på loftet og taket var gjennomført.

Vinduene hadde blitt skiftet i flere omganger tidligere, og det var derfor rom for å sette inn nye vinduer i forbindelse med ombyggingen. Innkast og avkast til ventilasjon ble skjult i spaltene over vinduene. Kommunen ga tillatelse til å etterisolere 5-7 cm med vilkår om at den opprinnelige pussede overflatebehandlingen av fasaden ble reetablert. I tillegg ble det karakteristiske neonskiltet over inngangen satt i stand, og takrenner og nedløp i kobber ble tilbakeført.

De opprinnelige balkongene ble fjernet i 1992, og i samråd med kulturminnerådgiveren i kommunen ble det tidlig bestemt at disse skulle reetableres. De opprinnelige balkongene hadde lavt rekkverk og var i realiteten et dekorativt element på fasaden fordi det kun var vinduer ut mot balkongene. Eier fikk tillatelse til å erstatte vinduene med franske balkongdører slik at balkongene fikk større bruksverdi for beboerne. I tillegg ble rekkverkene hevet noe i forhold til opprinnelige mål for å ivareta sikkerhetskrav, og de ble sikret med glass som oppfyller krav til både sikkerhet og støy.

Da de begynte å rive interiørene fra 80-tallet i lobbyen, fant de igjen de opprinnelige søylene med mosaikkfliser fra 1950-tallet. Det var et ønske fra eieren om å hente frem de opprinnelige overflatene og bruke lobbyen som en sosial sone. Selv om det var stilt krav til næring i første etasje, var kommunen positiv til forslaget fra eier. I dag fungerer lobbyen som inngangsparti og fellesareal for beboerne.

Prosjektet i Norrøna hotell viser nytten av tidlig dialog med kulturmiljøforvaltningen i denne typen prosjekter. I en tidlig fase har kommunen eller fylkeskommunen mulighet til å utøve sin rådgivende rolle tidlig i prosjektet. Samtidig åpner det for dialog om mulighetsrom og hvilke krav som kan bli stilt i løpet av prosjektet.

• Tidlig dialog med kulturmiljøforvaltningen om større prosjekter fører gjerne til bedre resultat og kortere og smidigere saksbehandling.
• Tydelige og tidlige avklaringer rundt kulturminneverdier gir forutsigbarhet og synliggjør muligheter for endringer og tilpasninger.
• I historiske bygninger er det ofte brukt materialer av svært høy kvalitet som har en lengre levetid enn man vanligvis beregner i dag. Ombruk av materialer er derfor et viktig tiltak både for å ivareta verneverdier, men også for å redusere klimagassutslipp og ressursbruk.
• Ventilasjon kan løses på mange ulike måter, og det er ofte mulig å finne løsninger som er mindre omfattende enn først beregnet.