Fredning x 2 på Kampen

På 1800-tallet var Kampen en forstad utenfor bygrensene til det gamle Kristiania. Trehusbebyggelsen som mange forbinder området, er det som gjenstår av en hel trehusforstad bygget i andre halvdel av 1800-tallet. De to eiendommene som nå er fredet ligger i Bøgata 3 og Normannsgata 48. Bygningene her utgjorde tidligere én eiendom, uten gjerde mellom.

I dag ligger husene på to forskjellige eiendommer, med forskjellige eiere. For begge eiendommer inkluderer fredningen uthus og hager.- I dag er Kampen er en av de viktigste og best bevarte forstedene til gamle Kristiania.

Både hus og hager er blant de beste representantene på hovedstadens forstadsboliger fra denne perioden, sier riksantikvar Jørn Holme.

Bøgata 3

Boligeiendommen i Bøgata 3 ble bygget i 1889, og består av hovedbygning med hage og en privetbygning, det vil si utedo!
Hovedbygningen kjennetegnes blant annet av to forseggjorte skorsteinspiper i flerfarget, glasert tegl.

Bygningens sørside prydes av en glassveranda og en liten saltaksark.

Normannsgata 48

Det rødmalte huset i Nordmannsgata 48 er en boligeiendom fra siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommen er komplett med uthus, hage og gårdsplass.Langs nordre del av eiendommen ligger bygninger hvor man tidligere hadde både stall og utedo. I likhet med huset i Bøgata, finner vi også en innebygget glassveranda på byggets sørside.

Små trehusenklaver

Oslos bygrense ble endret og utvidet i 1878. Forstadsbebyggelsen i Oslo er blitt liggende som enklaver av trehus mellom den gamle bygrensen og de nye, større boligområdene fra 1930-årene og tidlig etterkrigstid.

Byantikvaren i Oslo har utarbeidet fredningssakene på Kampen og mener at begge bygninger er særlig gode eksempler på forstadsbebyggelse.

Bygningene har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi og er også svært interessante med tanke på hovedstadens historiske byplan.

Dato 10.01.2017 13:35 endret 11.01.2017 11:27