Sikkerhetsrådets sal ble innviet i 1952, som fast møterom for FNs sikkerhetsråd. FNs første generalsekretær Trygve Lie, var pådriver for byggingen av FN-komplekset i New York, der flere av datidens fremste arkitekter bidro.
Sikkerhetsrådssalen er designet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg. Trygve Lie kjente Arnstein Arneberg privat. Hvordan det gikk til at Arneberg fikk oppdraget om å designe det som senere har blitt omtalt som verdens viktigste rom, er et sentralt tema i boken. Boken forteller også om de andre kunstnerne som var viktige i prosessen; Else Poulsson som designet det blå veggtapetet og gardinene; og Per Krohg som har malt det store bildet som ruver over delegatenes hesteskoformede bord.
Grandios sal
Boka «Sikkerhetsrådets sal – Verdens viktigste rom» gir et bilde av rommets historie både som kunst- og arkitekturhistorie, som politisk arena og som gjenstand for en nitid restaureringsprosess de senere årene.
FN-kompleksets opprinnelige atmosfære fra 1950-tallet fornemmes fortsatt sterkt i Sikkerhetsrådets sal. Det er riksantikvar Jørn Holme som har vært redaktør for boka. Flere norske og amerikanske forfattere bidrar.
Gjennom ulike essay fortelles de mange historiene som til sammen tegner det komplekse bildet av denne litt rare, men grandiose salen.
Boken viser frem det rike arkivmaterialet som finnes, og presenterer de ulike hendelsene som har preget rommets utforming og historie.
Om bok og utstilling
Boka «Sikkerhetsrådets sal – Verdens viktigste rom» gis ut som et samarbeid mellom Riksantikvaren og Nasjonalmuseet – Arkitektur, på Forlaget Press.
Samtidig som boken lanseres 14. juni, åpner en utstilling ved Nasjonalmuseet – Arkitektur i Oslo. Gjennom arkitektoniske tegninger, fotografier og arkivmateriale viser utstillingen hvordan Arnstein Arneberg valgte å løse utformingen av Sikkerhetsrådets sal. Arneberg var også ansvarlig for innredningen av Oslo rådhus, og man kan se flere interessante likheter mellom Oslo Rådhus og Sikkerhetsrådet sal.
Les mer om utstillingen på Nasjonalmuseet – Arkitekturs nettsider
13.06.2018 13:54 endret 27.06.2018 12:40