Ni av kommunene har ikke en kulturminneplan fra tidligere. De andre kommunene ønsker å rullere sin plan, og de fleste gjør dette fordi kommunen deres er slått sammen med en eller flere nabokommuner.
Følgende kommuner får tilskudd i 2020 til å utarbeide ny kulturminneplan eller rullere gammel plan:
Rakkestad, Nittedal, Ringerike, Dovre, Lillehammer, Grue, Ringebu, Alvdal, Tønsberg, Bjørnafjorden, Ålesund, Volda, Stranda, Molde, Hustadvika, Fjord, Osen, Namsos, Verdal, Nærøysund, Bodø, Narvik, Gildeskål, Senja, Balsfjord, Gratangen, Hammerfest, Lebesby, Målselv, Nordreisa og Tjeldsund.
− Alle kulturminner ligger i en kommune, og kommunene gjør et viktig arbeid med å ivareta kulturminner og kulturhistorie. Med disse tilskuddene til 31 nye kommuner håper vi å bidra til at enda flere gode kulturminneplaner blir utarbeidet. Mye av arbeidet med kulturminneplaner kan gjøres digitalt, for eksempel som arkivundersøkelser og nettseminarer, sier riksantikvar Hanna Geiran.
En kulturminneplan gir kommunen kunnskap og oversikt over viktig kulturarv. En slik plan er et godt verktøy i arbeidet med plan- og bygningsloven, og for å kunne avklare hvilke områder som for eksempel skal reguleres til bevaring. I tillegg er ofte engasjementet og interessen for arbeidet med kulturminner stor i lokalsamfunnet.
Tildeling 2020
Kommunene får 100 000 kroner hver til arbeidet med kulturminneplaner. Riksantikvaren gir også tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, slik at de kan bistå kommunene. for eksempel i form av opplæring, kurs eller nettverksarbeid. Flere regioner har prioritert dette arbeidet og satt av både fylkeskommunale midler og arbeidskapasitet.