Utvalgte kulturminner

Sankthans – jonsok – jonsvake – jonsmesse, kjært barn har mange navn

Kirkerommene er fylt med verdifulle og symbolrike gjenstander og kunst, nedarvet fra generasjoner av kirkegjengere. Selv om kirken i seg selv ikke er mer enn et par hundre år gammel, kan den ha gjenstander fra så langt tilbake som middelalderen. De fleste gjenkjenner vi formen og plasseringen på, men hva de betyr og hvorfor de står der, vet man kanskje ikke.

Publisert: 24. juni 2020 | Endret: 29. januar 2024

Skulptur av Johannes Døperen finnes i Mariakirken. Bildet er tatt før restaurering. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren

I motsetning til de fleste helgener i den katolske kirke har Johannes døperens festdag blitt lagt til dagen han ble født og ikke dagen han døde. Han var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans kone Elisabet, som ifølge tradisjonen var Marias søskenbarn.

I Johannesevangeliet kan vi lese om at Johannes døperen fikk en oppgave av Gud. Han skulle vitne om lyset, som var ankomsten av Messias. Han oppholdt seg så i ødemarken rundt Jordanelva hvor han forkynte og døpte de som ønsket tilgivelse for sine synder i påvente av Jesu ankomst.

Her kan du se to eksempler av kirkekunst som avbilder Johannes døperen. Ett alterbilde fra Trefoldighetskirken datert rundt 1850, og ett alterskap som står i Ørsta kirke som er antatt laget i Nederland på sent 1400-tall.

Trefoldighetskirken i Oslo henger et vakkert og hyppig kopiert alterbilde av Adolph Tidemand hvor motivet er Johannes som døper Jesus. Jesus har steget ut i vannet og står med armene over brystet og lett senket hode, mens døperen heller vann over ham fra et skjell. Over dem viser Guds hellige ånd seg som en hvit due. Adolph Tidemand var en av Norges fremste nasjonalromantiske malere, og alterbildet var et bestillingsverk til kirken som var under oppføring på 1850-tallet. Omrammingen er et nygotisk kunstverk i seg selv, tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno. Han overtok arkitektoppdraget for Trefoldighetskirken etter at den opprinnelige arkitekten, Alexis de Chateauneuf, ble syk og døde. I rammen er det to utskårne og forgylte figurer som fremstiller apostlene Paulus og Peter, en på hver side av hovedmotivet. Foto: Fredrik Eriksen, Riksantikvaren

Det er i Lukas-evangeliet vi får lære om Johannes’ unnfangelse og fødsel (Luk 1, 26-37) gjennom engelens ord til Jomfru Maria ved bebudelsen:

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned

Alterskapet i Ørsta kirke Når skapet er lukket er stemningen dempet og ærverdig med rolige, avstemte jordfarger. På de to fløydørene ser vi jomfru Maria som får besøk av erkeengelen Gabriel. Maria og Guds ånd, representert ved den hvite duen, er malt på den venstre fløydøren mens engelen Gabriel er malt på den høyre. Maria ser litt forskremt men ydmykt på engelen som har kommet for å fortelle henne at hun skal føde Guds sønn. Hun kneler foran en oppslått bok og er ikledd en lang, bølgende rød kappe. Engelen Gabriel har store, mørkegrønne vinger og bærer en liljestav, symbolet på budbringeren og uskyld. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren
Alterskapets innside Dagens kirke i Ørsta er fra 1864, men tidligere var det en stavkirke på stedet, og det sengotiske alterskapet sto opprinnelig i denne. Man antar at alterskapet ble laget i Nederland på sent 1400-tall. Inni skapet er det Jesus’ siste dager som står i fokus, med korsfestelsen i midtfeltet. Hele innsiden av skapet er gullforgylt og nærmest stråler, noe som står i sterk kontrast til det dramatiske motivet. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren

Opprinnelse

Den 23. juni feires sankthansaften, eller jonsok, i Norge.

Johannes døperen, som gjerne ble kalt St. Hans i Norge og Danmark, ble angivelig født den 24. juni og er opphavet til navnet på feiringen. Dagen sammenfaller også med førkristne feiringer av midtsommer og sommersolverv.

Sankthansdagen 24. juni ble avskaffet som helligdag i Norge i 1770, men Johannes døperens liv og levnet fortsetter å være gjenstand for motiver til utsmykning av kirkene våre.