Oversendelser og tilrådinger. Kulturminneloven § 8

Søknad fra tiltakshaveren/forslag til reguleringsplan

Alle søknader om tiltak som kan medføre inngrep i automatisk fredete kulturminner sendes til fylkeskommunen/Sametinget.

Unntaket er søknad om tiltak som medfører inngrep i automatisk fredete kulturminner som står på Riksantikvarens liste, det vil si de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim, Tønsberg. Disse søknadene sendes direkte til Riksantikvaren.

Saksgangen

Fylkeskommunen/Sametinget undersøker om omsøkt tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner og om det er nødvendig med dispensasjon fra kulturminneloven for å gjennomføre tiltaket.

Fylkeskommunen/Sametinget er dispensasjonsmyndighet og fatter vedtak i saken.

Fylkeskommunen/Sametinget vurderer først saken. Deretter sendes søknaden over til uttalelse til forvaltningsmuseet/NIKU, med kopi til Riksantikvaren. Saken må være godt nok opplyst før oversendelsen.

Forvaltningsmuseet/NIKU utarbeider deretter en tilråding og sender denne til fylkeskommunen/Sametinget, med kopi til Riksantikvaren.

Dersom fylkeskommunen/Sametinget gir dispensasjon med vilkår om særskilt gransking, sendes saken over til Riksantikvaren som fatter vedtak etter kulturminneloven § 10.

Forskningsgravninger som skal behandles etter kulturminneloven § 8 første ledd følger en annen saksgang. I slike saker er det Riksantikvaren som har myndighet til å gi dispensasjon. Fylkeskommunen/Sametinget og forvaltningsmuseet/NIKU kommer med en tilråding til Riksantikvaren.

Innhold og omfang

I hver sak inneholder oversendelsen og tilrådingen vanligvis samme type opplysninger og vurderinger. Omfanget varierer etter kulturminneverdi, tiltakstype og omfang, sakens kompleksitet osv.

Fylkeskommunen/Sametinget gir en kort beskrivelse av tiltaket/reguleringsplanen i oversendelsen til forvaltningsmuseet/NIKU. Det gis også en vurdering av tiltakets/reguleringsplanens innvirkning på automatisk fredete kulturminner.

I brevets overskrift og/eller innledning

Innledningsvis oppgir fylkeskommunen/ Sametinget

• lovhjemmel, dvs. kulturminneloven § 8 første, andre, tredje eller fjerde ledd
• type tiltak
• navn på forslaget til reguleringsplanen
• eiendomsopplysninger
  – gårdsnavn, ev. også berørt adresse
  – gårds- og bruksnummer
  – kommune
  – fylke
• berørte kulturminner: ID i Askeladden og kulturminnetype («art»)
• frister

Saksbakgrunn

Fylkeskommunen/Sametinget gir en kort orientering om

• saksforberedelser: hva som har skjedd i saken før oversendelsen. Eksempelvis: dialog med tiltakshaveren/kommunen, møter, brev.
• andre tillatelser som kreves eller er gitt av offentlig myndighet

Kulturminnefaglig redegjørelse

Fylkeskommunen/Sametinget gir en kortfattet kulturminnefaglig redegjørelse for det aktuelle området og de automatisk fredete kulturminnene som berøres.

Dette gjelder alle de kulturminnene som

• berøres direkte eller i sikringssonen
• berøres indirekte (utilbørlig skjemming, fare for skade)
• er utenfor tiltaksområdet/planområdet, men som kan påvirkes av anleggsarbeidet, slitasje, skjemming m.m.

Alle kulturminnene skal være registrert i Askeladden.

I den kulturhistoriske redegjørelsen beskriver fylkeskommunen/Sametinget normalt følgende:

Den overordnete kulturhistorien

• områdets kulturhistorie
• landskap, topografi, naturgrunnlag
• arkeologiske funn, automatisk fredete og nyere tids kulturminner i området
• tidligere dispensasjonsvedtak, tidligere utgravninger, tilretteleggingstiltak/planer om slike m.m. i området

Oppfyllelse av undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9

• hva slags undersøkelser som er gjort for å avklare om tiltaket/planforslaget er i konflikt med automatisk fredete kulturminner
• hvorfor undersøkelsesplikten anses som oppfylt

De berørte automatisk fredete kulturminnene

• antall kulturminner
• ID-nummer i Askeladden
• type kulturminner («art»)
• datering
• begrunne hvorfor kulturminnet er ansett som automatisk fredet
• begrunne grunnlaget for kulturminnets avgrensing
• tilstand
• vurdere forekomsten av omsøkt kulturminnetype lokalt, regionalt og ev. nasjonalt og internasjonalt
• vurdere kulturminneverdi

Graden av inngrep som det omsøkte tiltaket/reguleringsplanen medfører, jf. kulturminneloven § 3, slik som

• helt eller delvis fjerning av kulturminnet
• tildekking av kulturminnet
• innvirkning på bevaringsforholdene
• utilbørlig skjemming
• fare for skade
• inngrep i sikringssonen

Opplysninger om tiltaket i enkeltsaker

Opplysningene om tiltaket varierer i enkeltsaker etter kulturminneloven § 8 første, andre og tredje ledd.

Følgende opplysninger trengs i alle typer enkeltsaker

• hvem som er tiltakshaveren
  – navn og adresse
  – advokat eller annen fullmektig som representerer tiltakshaveren
• beskrivelse av tiltakets omfang og karakter med tanke på en vurdering av om det er et offentlig, større eller mindre, privat tiltak, jf. departementets rundskriv T-02/2007: Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak
• vurdering av alternativer, eksempelvis annen plassering, redusering av tiltakets omfang
• vurdering av tiltakets samfunnsmessige og private betydning
• informasjon om planstatus
  – forankring i overordnet plan
  – gjeldende arealdisponering for det omsøkte området i kommune(del)plan, reguleringsplan, om området er uregulert osv.

I saker etter kulturminneloven § 8 første ledd skal fylkeskommunen/Sametinget beskrive det omsøkte tiltaket

• type og omfang av tiltaket
• tilpasninger som er gjort for å ivareta kulturminneverdier
• gjennomføringstidspunkt/plan for framdrift

I saker etter kulturminneloven § 8 andre ledd skal fylkeskommunen/Sametinget beskrive det igangsatte, godkjente tiltaket

• type og omfang av tiltaket
• framdrift for tiltaket
• hvordan saken/tiltaket har vært vurdert tidligere, og av hvem
• hva slags tillatelser som er gitt
• opplysninger om at tiltaket er stoppet, av hvem, når (dato) og på hvilken måte
• hvordan kulturminnet ble oppdaget
• potensial for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet
• hvordan tiltaket vil påvirke automatisk fredete kulturminner

I saker etter kulturminneloven § 8 tredje ledd skal fylkeskommunen/Sametinget beskrive det igangsatte, ikke-godkjente/ikke-omsøkte tiltaket

• type og omfang av tiltaket
• hvordan tiltaket har påvirket kulturminnet (eks. helt eller delvis fjernet, tildekket, utilbørlig skjemmet)
• opplysninger om ev. ulovligheter, om tiltaket er politianmeldt, når og til hvilket politikammer

Opplysninger om reguleringsplanen i arealplansaker

I arealplansaker etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd skal fylkeskommunen/Sametinget

• oppgi hvem som er ansvarlig for reguleringsplanen
  – tiltakshaveren: kommunen er å anse som tiltakshaver fra det tidspunktet planen er lagt ut til offentlig ettersyn
  – forslagsstilleren: den som fremmer planforslaget
• beskrive planforslaget, noe som inkluderer en vurdering av
  – foreslåtte arealformål
  – foreslåtte hensynssoner
  – foreslåtte bestemmelsesområder
  – rekkefølgebestemmelser i de tilfellene det er aktuelt med arkeologisk utgravning/overvåking
  – forslag til planbestemmelser
  – forslag til plankart
  – planlagt framdrift
• vurdere alternativer
  – eksempelvis annen plassering av tiltak, redusering av tiltakets omfang, andre reguleringsformål
• vurdere planens samfunnsmessige og private betydning

Dispensasjonsspørsmålet med vilkår

Fylkeskommunen/Sametinget bør ikke komme med en konklusjon i dispensasjonsspørsmålet, siden endelig beslutning først skal tas etter mottatt tilråding fra forvaltningsmuseet/NIKU.

De hensynene som er aktuelle å vektlegge i saken kan likevel nevnes, sammen med relevante vilkår.

Vedlegg som skal legges ved saken

Følgende dokumenter skal fylkeskommunen/ Sametinget normalt legge ved oversendelsen av saken til forvaltningsmuseet/NIKU:

• tiltakshavers søknad (saker etter § 8 første ledd)
• plantegninger/illustrasjoner av tiltaket
• kart som viser både tiltaket og berørte kulturminner
• registreringsrapport og/eller befaringsnotat
• planprogram og forslag til plankart og reguleringsbestemmelser (saker etter § 8 fjerde ledd)

Det er ikke tilstrekkelig kun å skrive inn en lenke som viser til disse dokumentene.

Vedlegg som kan legges ved saken

Følgende dokumenter kan fylkeskommunen/ Sametinget legge ved etter en nærmere vurdering:

• fotografier som ikke inngår i rapporter, men som viser tiltaksområdet og berørte kulturminner
• relevant tidligere korrespondanse i saken, begrenset til det som kan ha betydning for forvaltningsmuseets/NIKUs vurdering
• gjeldende reguleringsplan (plankart og reguleringsbestemmelser), dersom dette kan ha betydning i enkeltsaker som behandles etter kulturminneloven § 8 første, andre eller tredje ledd.
• konsekvensutredninger o.l. (saker etter § 8 fjerde ledd)

Der det er aktuelt kan det skrives inn en lenke som viser til dokumentene.

Forvaltningsmuseet/NIKU skal hovedsakelig vurdere de berørte kulturminnenes vitenskapelige verdi. Forvaltningsmuseet/NIKU kan også vurdere samfunnsmessige og private hensyn etc.

Saksbakgrunn gjentas ikke, med mindre det tilfører noe nytt i saken.

Faglig vurdering

I tilrådingen vil forvaltningsmuseet/NIKU normalt

• vurdere kulturminnets vitenskapelige potensial i en lokal, regional og ev. nasjonal og internasjonal sammenheng
• vurdere kulturminneverdi, både vitenskapelig verdi og opplevelsesverdi
• vurdere innvirkningen tiltaket har på det berørte kulturminnet, bevaring i et kort og langsiktig perspektiv m.m.
• vurdere potensialet for ytterligere funn
• redegjøre for forskningsstatus i området (kulturminnetyper, tidsperioder etc.)
• gi opplysninger om tidligere utgravninger i nærområdet
• vise til faglig program, pågående og gjennomførte forskningsprosjekter m.m.
• formulere faglige problemstillinger for en ev. særskilt gransking

Anbefaling om dispensasjonsspørsmålet

Forvaltningsmuseet/NIKU gir en faglig og godt begrunnet tilråding om dispensasjonsspørsmålet.

Forvaltningsmuseet/NIKU skal i saker etter kulturminneloven § 8

• første og fjerde ledd: anbefale dispensasjon eller ikke, og ev. på hvilke vilkår
• andre ledd: anbefale om arbeidet kan fortsette, og ev. på hvilke vilkår, dvs. anbefale dispensasjon eller ikke
• tredje ledd: anbefale om det bør foretas en tilbakeføring av kulturminnet, sikring av arkeologisk kildemateriale, fjerning av påbegynt tiltak e.l. Det kan også anbefales om tiltaket bør politianmeldes eller ikke.

Anbefaling om vilkår

Forvaltningsmuseet/NIKU foreslår vilkår som bør inngå i fylkeskommunens/Sametingets dispensasjonsvedtak, med begrunnelse.

Se veileder om vilkårsfastsettelse for aktuelle vilkår.

De mest aktuelle vilkårene vil være:

• uten ytterligere vilkår
• utgravning, med angivelse av problemstillinger og prioriteringer
• overvåking
• ulike former for tilpassinger av tiltaket
• særskilte vernetiltak

Budsjett og prosjektplan

I de saker der fylkeskommunen/Sametinget anmoder forvaltningsmuseet/NIKU om å legge ved budsjett og prosjektplan skal

• budsjettet utarbeides etter Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner og skipsfunn, jf. kulturminneloven §§ 8 og 14, jf. § 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap (2011), og etter Riksantikvarens budsjettmal. Kostnadene må være i samsvar med omfanget av utgravningen, slik dette begrunnes i prosjektplanen.
• prosjektplanen skal gi en utfyllende beskrivelse for særskilt gransking av de kulturminnene som anbefales undersøkt

Riksantikvaren har myndigheten til å gi tillatelse etter kulturminneloven § 8 første ledd til forskningsinitierte granskinger som gjennomføres av andre enn rette myndighet etter ansvarsforskriften. Det vil si forskningsundersøkelser som gjøres av andre enn universitetsmuseene som har myndighet etter kulturminneloven § 11 bokstav b.

Normalt vurderes søknadene både av fylkeskommunen/Sametinget og universitetsmuseet/NIKU, som sender hver sin uavhengige tilråding til Riksantikvaren.

I tilrådingen til Riksantikvaren vurderes:

• foreslåtte faglige problemstillinger
• forekomsten av omsøkt kulturminne, lokalt, regionalt og ev. nasjonalt og internasjonalt
• foreslått metodikk
• tidsramme
• finansiering og budsjett
• søkerens kompetanse og praksis
• gjennomførbarhet