Glomfjord kraftverk

Glomfjord kraftverk fra 1920 ligger på Fykan, innerst i Glomfjorden, omkranset av høye fjell hvor svabergene stuper ned og møtes bak kraftstasjonsbygningen. Kraftverket er det første som ble bygget og eiet av staten for industrikraftformål.

Om kulturminnet

Glomfjord kraftverk er et tidlig industrikraftverk og det første staten ervervet for industrikraftformål. Dette må ses i sammenheng med statens økte økonomiske aktivitet og engasjement under 1. verdenskrig.
Til anlegget knytter det seg flere sentrale personer i norsk kraft- og industrihistorie, som for eksempel statsminister Gunnar Knudsen, som fikk innført blant annet konsesjonsloven i 1909 og kraftverksarkitekt Olaf Nordhagen. Anlegget har symbolverdi, både over rallarenes innsats i norsk kraftutbygging, samt norske og alliertes sabotasjeaksjoner i perioden 1940-1945. Anlegget var åsted for en spektakulær sabotasjeaksjon, «Operation Musketoon», under 2. verdenskrig.

Kraftverket  inngår i den senere Stor-Glomfjordutbyggingen, som omfatter kraftverkene Fykan og Svartisen (1993), og viser nær 100 års utvikling av norsk vannkrafthistorie i et og samme geografiske område.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Glomfjord kraftverk som et industrikraftverk fra 1920 med et helhetlig kulturmiljø av nasjonal vannkrafthistorisk verdi.

Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kraftstasjonen, gondolbaner nedre og øvre stasjon, kabelbaner «kjibba» nedre og øvre stasjon, rørgate og stasjonsområde.