Sektorvise landsverneplaner og fredningsvedtak
Statkraft
Landsverneplanen for Statkraft inneholder 10 kraftverk som viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.
Norge som vannkraftnasjon
Et viktig grunnlag for at Norge kunne innlede sin pionertid som vannkraftnasjon på 1840-tallet, var landets topografi og vannrikdom. Naturlig magasinering i fjellvann og store fallhøyder la forholdene til rette for produksjon av elektrisitet. Fra 1880-årene ble energien i vasskraften benyttet til produksjon av elektrisitet til bruk for industri, transport og forbruker.
Prestisjefylte bygningstyper var inspirasjonskilder for utformingen av kraftverkene. Det ble brukt både nasjonalromantiske og andre typer stilelementer, og mange av anleggene hadde påkostede fasader. Den bygningstekniske nyvinningen armert betong ble til fulle utnyttet ved kraftverksutbyggingen, både i kraftstasjoner og dammer. Betong ga også mange muligheter for variasjon i den arkitektoniske utformingen.
Landsverneplanen
Statkraft eier mange av landets vannkraftverk. De fleste av fredningene i dag er gjort på bakgrunn av landsverneplan Statkraft, som er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Statkraft. En landsverneplan er en oversikt over verneverdige eiendommer og historikk i en statlig sektor.
Noen deler av historien blir bevart gjennom dokumentasjon, andre anlegg blir vernet av sektoren, mens et utvalg anlegg blir fredet. Eiendommene i en landsverneplan velges ut for fredning av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren.
Fredningsvedtak
Fredningene ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020.
I oversikten under finner du fredningsvedtakene for hver enkelt eiendom.
Relevante dokument
Relevante sider
Kraftlandet – nettside for formidling av norsk vassdrags- og energihistorie.
Nettsiden inneholder redaksjonelt stoff som spenner fra artikler, foto og video til podkast