Nasjonalgalleriet er fredet
Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i direktoratets jubileumsår 2012, hvor Riksantikvaren fyller 100 år. Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene.
-Jeg gleder meg over bred enighet om fredningen av Nasjonalgalleriet. Nasjonalgalleriet springer ut av de nasjonale strømningene på 1800-tallet og har vært sentral i utviklingen av norsk kunst og kultur. Fredningen er en flott start på Riksantikvarens jubileumsår og et godt utgangspunkt for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet, sier miljøvernminister Erik Solheim.
En kulturnasjon formes
Flere sentrale kulturinstitusjoner ble etablert i første halvdel av 1800-tallet og fikk etter hvert egne bygninger i sentrum av hovedstaden. Nasjonalgalleriet var sammen med Historisk museum, Nationaltheatret og Kunstindustrimuseet, viktige investeringer da en ny nasjon skulle bygges etter 1814. Arkitekturen forteller viktige historier og er symbol for mer enn seg selv. Den er en del av fortellingen om Norge.
-Jeg har hele tida lagt til grunn av det ville komme et fredningsvedtak for Nasjonalgalleriet. Staten kommer til å sørge for at den flotte bygningen blir brukt på en god måte også etter at Nasjonalmuseets samlinger av klassisk kunst blir flyttet til Vestbanen. Om bygningen skal brukes til å stille ut kunst eller andre kulturformål må vurderes senere, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.
Formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet. Fredningen skal særlig sikre et sentralt verk av to av våre fremste arkitekter fra andre del av 1800-tallet, Heinrich Ernst Schirmer og Adolf Schirmer.
-Vi er glade for at Riksantikvaren har fredet Nasjonalgalleriet på en slik måte at vi som brukere av bygningen kan bevare den nødvendige fleksibilitet i utstillingsvirksomheten frem til vi skal flytte til nybygg. Vi er også tilfreds med at fredningen åpner for nødvendig teknisk modernisering av bygningen til fortsatt museumsbruk eller beslektede formål i fremtiden, sier Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff.
Omfang av fredningen
Fredningen omfatter Nasjonalgalleriet med forhage mot Universitetsgaten og omfatter bygningens eksteriør og interiør. Underetasjens interiør er ikke omfattet av fredningen.
Bygningens interiør, det vil si rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret, er nå sikret. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes.
Fredningen skal særlig legge til rette for videre utstillingsformål i bygningen, gjerne kunst. Men den skal ikke være til hinder for eventuell annen bruk av bygningen. Fredningen skal imidlertid legge til rette for økt universell tilgjengelighet og teknisk oppgradering.
-Vi er glade for at Nasjonalgalleriet nå endelig er fredet. I kraft av sin kvalitet og historie, er det viktig at bygget i framtiden får en verdig bruk, sier Jørn Holme.
Kart
-
Fredningsår
05.01.2012
-
Region
Oslo
-
Eierskap
Offentlig
-
Datering
1882
-
Enkeltminne
Bygning: Museum-galleri