Krossobanen

Velferdstilbud

Gondolbanen ble planlagt og utført (i regi av Norsk Hydro) som et fritids- og velferdtiltak, og ble med det en del av byggingen og etableringen av det nye industrisamfunnet på Rjukan.

Ny og banebrytende teknologi

Krossobanen er et eksempel på at ny, internasjonal teknologi blir tatt i bruk innen fritids- og velferd, også i Norge. I 1925 gjorde den tekniske utviklingen av slike baner det mulig å lage en fritthengende taubane som besto av en mast med stramme tau som samtidig fikk stor fart.

Det verdenskjente tyske firmaet Adolf Bleichert & Co utviklet denne teknologien. De leverte banen og Siemens-Schuckert leverte det elektriske anlegget. En tysk ingeniør, og en montørsjef fra Østerrike samarbeidet med Hydros egen overingeniør om prosjektet. I dag er Krossobanen trolig den eneste tilnærmet originale Bleichert-bane som fremdeles er i drift.

Vognene har klinket stålramme og løpeverk opp til bærekablene. De er de opprinnelige fra 1928, men med små endringer. To redningsvogner, også fra 1928, er bevart på Nedre stasjon. Både Øvre – og Nedre stasjon har blitt noe endret, men har beholdt sitt arkitektoniske preg både inn- og utvendig.

Gollnerhuset

Gollnerhuset har fått sitt navn etter den østerrikske montørsjefen for Krossobanen, Stephan Gollner som bodde i huset med sin familie fra 1940. Huset ble oppført som kombinert bolig, restaurant og kafé. Restaurantdriften varte til 1950 og var samtidig varmestue for fjellfolket.

Engenhytta og toalettbygget

Engenhytta er opprinnelig en eldre tømmerhytte som ble kjøpt og ombygget av Hydro til boligformål for ansatte ved Krossobanen. Toalettbygget er en del av helheten i det planlagte anlegget for å tilrettelegge best mulig for fjellturister og øvrige brukere av banen.

Området ved og under banen

Banen er avhengig av å kunne oppleves fritt og mest mulig uforstyrret i landskapet. Derfor er landskapsrommet under og rundt banen også en del av fredningen.