Juleevangeliet

Framstillinger av Maria og Josef med det nyfødte Jesusbarnet, og de hellige tre konger som bærer fram gaver, er velkjente. Men beretningen har flere hovedpersoner, noen ganske alminnelige gjetere som passet flokken sin på markene i nærheten av Betlehem. Evangeliet etter Lukas, andre kapittel, gjerne kalt Juleevangeliet, forteller dette:

– Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.  Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne.

Gjeterne eller hyrdene på marken, var de første som mottok budskapet om at Guds sønn var født. Motivet ble ofte gjengitt i middelalderens kirkekunst, slik som på et av billedfeltene på alterfrontalet eller alterets frontstykke, i Tresfjord kirke i Møre og Romsdal.

Det er klart at hyrdene ble redde og forferdet, da det i nattemørket plutselig sto en lysende engel foran dem, fulgt av en hel engleskare. En elegant langstrakt engel forkynner budskapet med gestikulerende hender til en eldre hyrde, som tydelig føler seg brydd. To andre og yngre hyrder tar seg til hodet i ren forferdelse.

Det hele er livlig fortalt og vitner om middelalderens store fortellerglede. Bortsett fra engelen er bildet preget av samtidsrealisme, hyrdene er vanlige arbeidende mennesker, kledd i sine enkle drakter. De er avbildet sammen med saueflokken som de gjeter og vokter over med stor omsorg. Poenget her er at det er hyrdene, vanlige arbeidende mennesker, som mottar dette viktige budskapet og sprer det videre til verden.

Motivet finner vi også på alterfrontalet i Skaun middelalderkirke i Trøndelag. Gjennom årenes løp er mye av malingen slitt av, men vi ser engelen og to hyrder. Den eldre hyrden tar seg til hodet, mens den yngre hyrden spiller på et blåseinstrument.

På begge alterfrontalene er fortellingen om hyrdene på marken del av en billedserie viet til jomfru Marias historie. I Tresfjord også de hellige tre kongene som bærer fram gaver til Jesusbarnet, mens i Skaun er hyrdene sammenstilt med en fremstilling av Jomfruen som hviler med det nyfødte Jesusbarnet.

I det svært rikt skårne og forgylte alterskapet i Ringsaker kirke ser vi igjen hyrdene. I denne framstillingen er hyrdene kommet fram til det nyfødte barnet i stallen. Også her er de vanlige mennesker fra samtiden, kledd slik man var kledd i middelalderen, og med forskjellig alder og utseende. De har nå fått bekreftet engelens glade budskap, og hyller Jesusbarnet som ligger i krybben foran Maria og Josef. Dette bildet har et motstykke i bildet av de hellige tre kongene, som også hyller barnet. Hyrdene representerer vanlige mennesker, mens kongene hyller barnet som den fremtidige kongen, og bærer frem sine dyrebare og kongelige gaver, gull, myrra og røkelse. Tosidigheten i gjenkjennelsen av gudebarnet har fulgt kirkekunstens motivverden fra tidlig middelalder og fram til i dag.