Kirkerundskriv
Fra og med 1.1.2021 er forvaltningen av kirkene og deres omgivelser regulert av et nytt rundskriv: Q-06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Dette erstatter rundskrivet som har vært gjeldende i 20 år: T-3/00 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.
Bakgrunnen for det nye rundskrivet er at kirkeloven fra årsskiftet erstattes av trossamfunnsloven. Det nye Kirkerundskrivet gir i hovedsak en videreføring av regler og praksis, men med oppdaterte hjemmelshenvisninger og enkelte viktige presiseringer og justeringer. Det er viktig at fylkeskommuner, Sametinget, kommuner, fellesråd, kirkeverger og andre som er involvert i ivaretakelsen av kirker, gravplasser og kirkenes omgivelser setter seg inn i det nye rundskrivet. Du finner det nye rundskrivet her.
Kirkebyggforskriften
Fra årsskiftet trådte også en ny forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker (Kirkebyggforskriften) i kraft. Forskriften er hjemlet i trossamfunnsloven og gir regler om forvaltning (avhending, riving eller tiltak ut over vanlig vedlikehold) av kulturhistorisk verdifulle kirker tilknyttet Den norske kirke, som ikke er fredet etter kulturminneloven. Med kulturhistorisk verdifulle kirker menes kirker som er listeført av Riksantikvaren. Riksantikvaren beslutter om en kirke skal legges til eller tas ut av listen, og kirkelige organer kan foreslå endringer i listen. Kirkemøtet fastsetter ett eller flere organer som skal godkjenne avhending, riving eller tiltak ut over vanlig vedlikehold.
Før godkjenningsorganet treffer sin beslutning, skal saken forelegges Riksantikvaren til uttalelse. Godkjenningsorganets avgjørelse kan legges frem til ny vurdering og avgjørelse av det organ Kirkemøtet utpeker. Det er presisert i forarbeidene til forskriften at forskriftens godkjenningsprosedyre ikke er til hinder for at kulturminneforvaltningen kan vedta midlertidig fredning av kirken etter kulturminneloven. Du finner den nye forskriften her.
