Norge er et av 21 land i verdensarvkomiteen som har sitt årlige møte 16.- 31. juli i år, med Kina som vertsland. På grunn av koronapandemien foregår møtet digitalt. Det er nå 1120 verdensarvsteder på Unescos verdensarvliste, før årets møte. Av disse er 868 kulturarv, 213 naturarv og 39 såkalte «mixed sites», altså en kombinasjon av disse.
Høythengende status
Hvert år knyttes det stor spenning til hvilke steder som skrives inn på listen.
– De nye tilskuddene til Unescos verdensarvliste skal være eksempler på områder som har fremragende universell verdi. Statusen henger høyt, og behandlingen er grundig. Disse stedene har stor verdi lokalt og nasjonalt, men verdensarvstedene er viktige for hele verden. I Norge har vi åtte steder på listen, som Bryggen i Bergen, Geiranger og Nærøyfjorden, Urnes stavkirke og Rjukan-Notodden industriarv, og de er i selskap med Versailles, Pyramidene i Giza og Grand Canyon, for å nevne noen, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Konvensjon som forplikter
194 land har sluttet seg til verdensarvkonvensjonen. Dette betyr at landene har forpliktet seg til å ta godt vare på verdensarvstedene. I komitémøtene har til enhver tid 21 av disse statspartene myndighet til å følge opp bestemmelsene i verdensarvkonvensjonen, mens de resterende 173 landene følger med fra sidelinjen. I tillegg til å vedta nye verdensarvsteder, kan komiteen også vedta å sette verdensarvområder på Unescos liste over verdensarv i fare, når utsatte områders fremragende universelle verdi er truet. 51 verdensarvområder står for øyeblikket oppført på denne farelisten.
Norge ble valgt inn i verdensarvkomiteen i 2017, og går ut av komiteen i 2021, etter årets møte. Den norske delegasjonen ledes av riksantikvar Hanna Geiran, og delegasjonen har sammensetning fra Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og den norske Unesco-delegasjonen i Paris.
Les mer om verdensarvlisten på Unescos nettsider
Les mer om de åtte norske verdensarvstedene på Riksantikvarens nettsider
