Klima og kulturmiljø
Beredskap, risiko og sårbarhetsanalyser
Det er viktig at sektorer og aktører med ansvaret for arealplanlegging tar hensyn til kulturmiljø i sitt arbeid med klimatilpasning slik at tiltak ikke øker klimarelatert risiko for kulturmiljø.
Det også viktig at hensynet til kulturmiljø er en del av beredskapsarbeidet i kommunene og fylkeskommunene. Bedre integrering av kulturmiljøinteresser i arbeid med klimatilpasning og beredskapsplanlegging vil sikre utsatte kulturhistoriske verdier bedre.
De ulike forvaltningsområdene og sektorene er pålagt ansvar og oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap og klimatilpasning. Det framgår av både forskrift om kommunal beredskapsplikt, plan- og bygningsloven og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Samarbeid på tvers er viktig for å få til best mulige løsninger.
Kommunene er lokal planmyndighet og har ansvar for at det tas hensyn til samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunen har også ansvar for å følge opp krav til kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven. Samlet sett gir dette kommunene en viktig rolle som lokal samordner av samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Bedre integrering av kulturmiljø i klimatilpasning, beredskaps- og sikkerhetsplanlegging vil sikre utsatte kulturhistoriske verdier bedre. Ved større tilpasningstiltak vil konsekvensutredninger være aktuelt.
Veileder i sikring, beredskap og krisehåndtering for kulturminner.
De siste årene har branner i verneverdige trehusbebyggelser vært hyppige, og de ekstreme nedbørsmengdene som kommer med ujevne mellomrom har vist hvor sårbare vi er for følgene av klimaendringene.
NIKU har utviklet en veileder for sikring, beredskap og krisehåndtering for kulturminner for ansatte i kommunal, regional og nasjonal forvaltning.
Tiltak i andre sektorer kan på grunn av klimaendringene øke påkjenninger på kulturmiljø. Eksempel på dette kan være mer hogst på barmark/frostfri grunn på grunn av høyere temperatur. Også klimatilpasningstiltak i andre sektorer kan øke påkjenninger på kulturmiljø. Eksempler på dette kan være flomsikring og drenering av jordbruksarealer på grunn av endring av nedbørsmengde og -frekvens. Dette gir særlig skader på arkeologiske kulturminner.
På Svalbard ser vi at økt turisme fører til mer erosjon som påvirker kulturmiljø negativt. Klimaendringene fører samtidig til mer erosjon på grunn av mindre is, lengre tids frostfritt øvre jordlag, større elve- og bekkeflommer. Sammen kan dette øke erosjonsskadene på kulturmiljø ytterligere.
Kriseberedskap og restverdiredning
Riksantikvaren jobber for å bedre beredskapen for våre kulturminner. Ved skader og tap av kulturminner går uerstattelige verdier tapt. Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner (FORK) arbeider for økt bevissthet og kompetanse rundt krisehåndtering for kulturminner, slik at verdifulle kunst- og kulturhistoriske verdier ikke går tapt ved en krise. På denne siden kan du lese om hvordan du kan planlegge for god kriseberedskap, samt lese om hvordan redningstjenester og forsikringsselskap jobber med restverdiredning.
- Riksantikvaren – Kriseberedskap og restverdiredning
Ressurser
Forskrift om kommunal beredskapsplikt
Forskrift om kommunal beredskapsplikt har som formål å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet, og å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Dette inkluderer også tap av kulturminner og kulturhistoriske verdier som kan forsterke en negativ hendelse og utfordre opplevelsen av trygghet.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt
Plan- og bygningsloven og statlige planretningslinjer
Kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og de fleste reguleringsplaner omfatter områder for bebyggelse og anlegg. Når kommunen gir bestemmelser og retningslinjer for planlegging og utbygging, er det også for å sikre at vesentlige hensyn, slik som samfunnssikkerhet, blir varetatt i planene. I tillegg stiller PBL § 4-3 krav til å gjennomføre ROS-analyse for planområdet for å se til at samfunnssikkerhet følges opp.
Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR) gir føringer for kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid. Formålet med planretningslinjene knyttet til klimatilpasning, er å bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging og å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av roller og virkemidler i arbeidet med klimatilpasning. Å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur mot uønskede hendelser, og å ta vare på biologiske mangfold og økologiske prosesser er sentralt. Berørte interesser kan omfatte samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, natur- og kulturmiljø, befolkningens helse, samt forutsetninger for berørte næringer.
Veileder for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Denne veilederen gir kommunene en grundig metodebeskrivelse for gjennomføring og oppfølging av helhetlig ROS-analyser i tråd med krav til kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Dette er et grunnlag for kommunenes arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering
Risikoanalyse av regnflom i by
Denne rapporten fra DSB dokumenterer risikoanalysen som er gjennomført av scenarioet «Regnflom i by», lokalisert til Drammen. Risikoanalysen inngår i Krisescenarioer 2016. Bakgrunnen for valg av regnflom i by som tema er flere flomhendelser med store skader i Norge og andre steder i Europa og klimaframskrivninger som varsler økende nedbør og nedbørintensitet i årene fremover. I Krisescenarioer er det forhåndsdefinert fem samfunnsverdier med tilhørende konsekvenstyper, hvor natur og kultur inkludert kulturminner er en av dem.
Veileder for beredskap i fellesråd og menighetsråd
Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) har utarbeidet en veileder for beredskap i egen virksomhet. Veilederen er et verktøy for å vurdere egen risiko og igangsette tiltak for å unngå at kriser inntreffer. Dersom kriser allikevel oppstår, skal man kunne håndtere den og om mulig begrense skadeomfanget. Veilederen kan også være nyttig for de med ansvar for andre typer anlegg enn kirker.
