I kontrollen har Riksantikvaren undersøkt hvordan regionalforvaltningen tildeler midler gjennom tre tilskuddsordninger: Fredete kulturminner i privat eie, samt tilskuddsordningene Teknisk-industrielle kulturminner og Fartøyvern. Det viser seg at det er ulik praksis, og at i noen fylker får andre mottagere tilskudd enn de som ordningen er ment for.
– Vi er spesielt opptatt av hvordan fylkeskommunene og Sametinget vurderer eiernes antikvariske merkostnader, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Eiere av fredete kulturminner har en rettighet til å få dekket deler eller hele av de ekstrakostnadene de blir pålagt ved bruk av for eksempel spesielle metoder og materialer. Dette kalles antikvariske merkostnader.
– Kontrollen viser at dette i for liten grad blir begrunnet skriftlig ved fordeling av tilskudd, sier Geiran. – Det er vanskelig å se spor av slike vurderinger i begrunnelsene for tildeling eller avslag. Dette er blant temaene vi vil rette oppmerksomheten mot fremover, og vi vil be regionalforvaltningen gjøre tydeligere vurderinger av de antikvariske merkostnadene som private eiere av fredede bygg kan få dekket.
Tilskudd til museer
For tilskuddsordningen for fredede bygg i privat eie viser gjennomgangen at i Vestland fylke gir 27 prosent av disse midlene til museer, mens fem andre fylker har gitt mindre tilskudd til museer. Hensikten med tilskuddsordningen er å gi støtte til privatpersoner som eier fredede bygg. Museumssektoren har andre støtteordninger, mens private eiere av fredede bygg i liten grad kan få tilskudd til istandsetting av sine bygg andre steder. Det betyr at i disse fylkene står privatpersoner i konkurranse med organisasjoner om midlene.
Gjennomgangen viser også at fylkeskommunene og Sametinget gjør ulike prioriteringer ved fordeling av tilskudd. Noen, slik som Viken, velger å disponere midlene slik at de kan gi større tilskudd til et mindre antall søkere, mens andre, slik som Rogaland, sprer midlene ut slik at flere får mindre summer.
– Dette er opp til fylkeskommunene å bestemme, men vi registrerer at fylkeskommunenes prioriteringer dermed har konsekvenser for hvor mange som får tilskudd, konstaterer Geiran.
Hvis museumstildelingene og tilskuddene til ikke-fredede bygg hadde gått til privatpersoner, ville flere private eiere av kulturminner kunne fått støtte basert på det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet på landsbasis.
I Troms og Finnmark har svært få eiere av fredede kulturminner søkt om midler. Innen tilskuddsordningen for private eiere har faktisk kun åtte eiere av fredete bygninger søkt om midler. Det er derfor grunnlag for å jobbe mer målrettet med informasjon til eiere, slik at de sender søknad om tilskudd.
– Vi ønsker større grad av gjennomsiktighet i tildelingene. Det er viktig både for de som får midler og de som får avslag, og vi ønsker å oppmuntre til større åpenhet i tilskuddsforvaltningen. Vi skal gjøre vår jobb ved å lage tydeligere, felles retningslinjer for vår tildeling til fylkeskommunene og Sametinget, sier Geiran.
