Sofienberg jødiske gravlund

Gravlunden på Sofienberg var den første gravlunden anlagt av og for den jødiske befolkningen i Norge. Den er en representant for den tidlige jødiske innvandringen til landet, og det eldste kjente kulturminnet som kan knyttes til den jødiske befolkningsgruppen i Norge.

Om kulturminnet

Den jødiske gravlunden i Rathkes gate 20 er den første jødiske gravlunden i Norge. Den ligger nord for Sofienberg kirke, og ble skilt ut fra tidligere Sofienberg gravlund til bruk som en jødisk gravlund i 1869. Gravlunden utgjør ca. 645 kvm, og ble kjøpt for private midler av noen av de første jødiske familiene som etablerte seg i Norge. Gravlunden ble tatt i bruk i 1885, og var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

Ifølge jødisk tradisjon, er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 1960-tallet. Det ligger 197 jødiske graver her. Tidligere lå det et gravkapell på stedet, men dette er revet. Det ble satt opp et smijernsgjerde i 1917 som erstattet et tidligere plankegjerde.

Omfanget av fredningen

Fredningen etter kml § 15 omfatter gravlunden, med gravminner, gravutstyr (steinrammene og de lave gjerdene), smijernsgjerde og -port. Fredningen omfatter også trærne inne på gravlunden. Informasjonsskilt og lyktestolper inngår i fredningen med egne bestemmelser.

Fredningen etter kml § 19 omfatter et område som grenser inntil gravlunden. Området er avmerket på kartet nedenfor. Fredningen av området vest for Rathkes gate avgrenses av fortauskantene mot Helgesens gate og Rathkes gate, langs gjerdet til kirken i sør og langs muren vest for gjenbruksstasjonen. Fredningen av området øst for Rathkes gate avgrenses av fortauskantene mot Helgesens gate og Rathkes gate og langs gangstiene i sør og øst.