Gravlunden på Sofienberg var den første gravlunden anlagt av og for den jødiske befolkningen i Norge. Den er en representant for den tidlige jødiske innvandringen til landet, og det eldste kjente kulturminnet som kan knyttes til den jødiske befolkningsgruppen i Norge.
– De jødiske kulturmiljøene som vi freder representerer jødisk liv og historie i Norge, og bidrar til å ivareta jødisk historie i en europeisk sammenheng, sier Geiran.
Den opprinnelige gravlunden er godt bevart, og det har ikke skjedd større endringer siden gravlunden opphørte som aktiv gravplass. Fredningen omfatter gravlunden med gravminnene med steinrammer og lave gjerder rundt, og smijernsgjerdet og -porten. Fredningen omfatter også trærne inne på gravlunden, og et område rundt gravlunden.
Fredningen er knyttet til Riksantikvarens satsing på jødiske kulturmiljøer, og skjer i tett samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og Jødisk Museum.
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Samarbeider med jødiske miljøer om kulturminner
Satsingen på jødiske kulturminner startet i 2020. Med hjelp fra den jødiske befolkning, Det Mosaiske Trossamfund, fylkeskommunene, kommunene og andre interesserte, har vi startet arbeidet med å frede et utvalg av jødiske kulturmiljø.
En del av jødisk hverdagsliv
Forbudet mot jødisk innvandring til Norge ble opphevet i 1851, og i 1860-årene bosatte de første jødiske innvandrerne seg i området rundt Grünerløkka i Oslo. De var svært få, rundt 25 personer. Det første felles behovet som oppstod var et eget gravsted. Gravlunden ble kjøpt i 1869 med private midler av noen av de første jødiske familiene som etablerte seg i Norge.
Først i 1885 ble gravlunden tatt i bruk. De første begravelsene som skal ha funnet sted her var for de to barna, Elsa Sarah Prager og David de Lemos, som begge skal ha dødd 13. januar 1885.
Gravlunden ble overdratt til Det Mosaiske Trossamfund i forbindelse med opprettelsen i 1892, og var menighetens første eiendom. Gravlunden ut av ordinær bruk i 1917.
– Den gamle jødiske gravlund på Sofienberg er den jødiske minoritetens første feste som felleskap på norsk jord. Den ga en tilhørighet som senere ble utvidet til trossamfunn, synagoger, samfunnshus og over 150 år med jødisk liv i Norge. På denne plassen kan man finne menneskene som etablerte vårt felleskap. Ved fredningen av vår gamle gravlund, blir våre minnesteder og fortellinger anerkjent som en del av den felles norske kulturarven, sier rabbiner Joav Melchior i Det Mosaiske Trossamfund.
En viktig del av Oslos historie
Da gravlunden ble kjøpt, i 1869 var Kristiania en by med litt over 60 000 innbyggere. Sofienberg kirkegård lå den gang utenfor bykjernen, og ble byens gravplass. Byen vokste raskt, og i 1890-årene vokste bydelen Grünerløkka fram som arbeiderstrøk, med en befolkning på 20.000 innbyggere. Her bosatte også flere jødiske familier seg. Som alle andre i Kristiania var de en del av hverdagslivet i byen, deltok i arbeidslivet, drev forretninger, stiftet familie og mistet sine nærmeste.
– Kirkegården som lå her er borte. Den har gitt rom for etablering av Sofienbergparken. Den jødiske gravplassen derimot ligger her fortsatt, og følger den jødiske tradisjonen med bevaring av graver. Slik er gravlunden ikke bare en kilde til jødisk historie, men også byens historie, sier ordfører Marianne Borgen.
Kulturminner for alle
Riksantikvaren har som målsetting at hele befolkningen skal være representerte på fredningslistene. Vi skal løfte fram og øke kunnskapene om hele den norske kulturarven, og frede et utvalg av de nasjonale minoritetenes kulturminner. Derfor er et utvalg av jødiske kulturmiljø i Norge valgt ut for freding.