– De åtte verdensarvområdene i Norge er ulike, og vi vet at det i noen av disse vil være store behov i årene som kommer. Samlet sett er det betydelige beløp til å føre videre Norges verdensarv. Erfaringen viser at de statlige tilskuddsordningene får god effekt når områdene får tilskudd over flere år, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Riksantikvaren får både søknader direkte og via fylkeskommunene om tilskudd til verdensarvstedene. Rammen for tilskuddsordningen er på 53,4 millioner, tilsvarende som i 2022. For 2023 er søknadssummene lavere enn tidligere år.
– Dette skyldes nok til dels at søknadene er tilpasset det områdene kan forvente å få innenfor rammen, sier riksantikvar Hanna Geiran, men vi ser også at det skyldes at flere planlagte prosjekter ikke har startet opp de siste årene.
Noen av fylkene trekker frem at dette kan skyldes etterslep etter koronapandemien, men det skyldes også at arbeider ikke kommer i gang i løpet av tildelingsåret. Dette gjelder for eksempel prosjekter som ikke kan gjennomføres i vinterhalvåret.
Verdensarven trenger forutsigbar fordeling
– Søknadsbeløpene er relativt forutsigbare, og vi ser at mange større tiltak går over flere år med nokså jevnt finansieringsbehov, kommenterer Geiran. – Derfor prioriterer vi en forutsigbar fordeling og vi forsøker å unngå store svingninger i utbetalte beløp.
Syv av verdensarvområdene ligger enten stabilt eller med en liten økning fra utbetalingene i 2022, med unntak av Bryggen som får en nedgang på 2,5 millioner. Rjukan-Notodden får en økning på 1,75 millioner, mens Røros har en økning på i underkant av én million.
Over de siste årene har Riksantikvaren jobbet med å få opp antall søknader fra verdensarvsområdene Alta, Struves meridianbue, Vegaøyan, Urnes stavkirke og Vestnorsk fjordlandskap.
– At vi får flere søknader fra disse stedene er svært positivt, men det betyr også at Bryggen, Røros og Rjukan-Notodden relativt sett har fått noe mindre tilskudd de siste årene sammenlignet med tidligere, forklarer Geiran.
I tillegg til tilskuddene direkte til områdene, gir Riksantikvaren også tilskudd for at alle stedene skal ha en egen verdensarvkoordinator, og til organisasjonen Norges verdensarv.
Les mer om de åtte verdensarvstedene.
Tilskot til verdsarven
Verdensarvsted | Antall søknader | Søknadssum | Tilsagn for 2023 | Tilskudd 2023 | Tilsagn 2024 |
Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger | 14 | 4 771 778 | 1 750 000 | 1 000 000 | 1 200 000 |
Vegaøyan | 17 | 7 017 967 | 1 500 000 | 3 750 000 | 1 500 000 |
Struves meridianbue | 4 | 2 250 600 | 1 850 000 | ||
Bergkunsten Alta | 1 | 4 952 500 | 500 000 | 3 500 000 | 500 000 |
Røros med Cirkumferensen | 8 | 16 086 560 | 2 500 000 | 7 000 000 | 3 700 000 |
Rjukan-Notodden industriarv | 9 | 12 289 251 | 4 000 000 | 6 250 000 | 4 500 000 |
Vestnorsk fjordlandskap, Nærøyfjorden | 9 | 3 856 500 | 1 750 000 | 1 000 000 | 1 200 000 |
Bryggen i Bergen | 14 | 36 991 992 | 8 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 |
Urnes stavkirke (direkte fra RA) | 1 | 1 988 500 | 1 550 000 | 50 000 | |
Foreningen Norges verdensarv | 2 | 1 138 000 | 400 000 | 567 000 | |
Samlet | 79 | 91 343 648 | 20 400 000 | 33 467 000 | 19 650 000 |
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153