Nyheter

Seterdrift i framtidas Norge

En fersk utredning viser at aktive setre er viktige for matproduksjon, bærekraftig ressursbruk og for å hindre forfall og gjengroing. – Antallet setre synker likevel raskt, fastslår Ragnhild Hoel, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Publisert: 8. mars 2023 | Endret: 29. januar 2024

Seterdrift: Kyr og geiter balanserer oppe på større steinblokker i seterlandskap blant grønne sletter på snaufjellet.
Kyr og geiter på Sparstadstølen, Vang i Valdres, Innlandet. Foto: Katharina Sparstad

Utredningen er et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet. Oppdraget ble gitt i jordbruksoppgjøret i 2022, og skal gi avtalepartene i jordbruksoppgjøret i 2023 et grunnlag for å vurdere en satsing for å styrke seterdrifta.

I flere tusen år var ressursene i utmarka selve grunnlaget for norsk jordbruk, og seterdrift har vært en viktig del av dette, i alle landsdeler. Mellom 1850 og 1950 falt tallet på gårdsbruk med seter fra omkring 50 000 til omkring 22 000. Siden har tilbakegangen vært enda kraftigere og de siste 20 årene er antall setre med melkeproduksjon halvert. I 2022 var det var det 865 melkebruk som fikk tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta forklarer antakelig mye av tilbakegangen.

Hvilende kuer i beitelandskap med fjellvann og fjell i bakgrunnen.
Kyr i beitelandskapet på Øvre Ulnestrøe ved Gauklia, med Gauklitjernet i bakgrunnen, Nord-Aurdal kommune, Innlandet. Innenfor Stølsvidda utvalgte kulturlandskap.
Foto: Nils Rogn
Hvite og sorte geiter går langs en vei i norsk fjell-landskap.
Geiter på støl i Øystre Slidre kommune, Innlandet.
Foto: Kari Stensgaard, NIBIO.
Herdalssetra i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Setra ligger i Fjord kommune, Møre og Romsdal.
Foto: Oskar Puschmann, NIBIO

–  Setertradisjonen har over mange år gitt oss landskaper med en unik kulturarv, inkludert et stort kulturbetinget biologisk mangfold, forklarer Hoel.  –  Slåttemark og naturbeitemark med tilhørende arter er trua natur i Norge i dag, som følge av endringene i jordbruket. Særegne bygningsmiljøer og andre fysiske kulturminner i landskapet på og omkring setrene vitner også om lang tids bruk. Det samme gjelder immateriell kulturarv som erfaringsbasert kunnskap om matkultur, husdyrhold og andre kulturuttrykk.

Utredningen synliggjør at store verdier står i fare for å gå tapt hvis seterdrifta forsvinner. Dette vil føre til gjengroing av åpne beitelandskap og viktige naturtyper, tap av både materielle og immaterielle verdier knyttet til seterkulturen og uutnyttede utmarksressurser.  

Seterdrift bevarer kultur- og naturarv

– Seterdrift gir samfunnet fellesgoder i form av naturmangfold, kulturmiljø og landskap, sier Hoel. – Melk produsert på utmarksressurser har dessuten spesielle kvaliteter, og videreforedling på setra viderefører tradisjoner og gir matmangfold. Lokalmat er i økende grad etterspurt, og trolig finnes et større marked for salg av seterprodukter. Seterkultur og seterlandskap gir innsikt i historie, naturbruk og matkultur og byr på opplevelser både i friluftslivet og reiselivet.  

To bilder av samme landskap med kuer krysser en bekk, på vei inn til kveldstellet.
Et eksempel på enestående kontinuitet i seterdrifta og setermiljøet Vi ser buferd fra setra på Hiåvollan i Endalen høsten 1943, og kyr på vei inn til kveldsstellet samme sted i august 2016. Fra det utvalgte kulturlandskapet Seterdalene i Budalen, Midtre Gauldal kommune, Trøndelag Foto: 1943: Wilhelm Magnussen / Elias Oscar Johansen, 2016: Oskar Puschmann, NIBIO / Riksantikvaren

De tre direktoratene anbefaler at tilrettelegging for ressursutnyttelse i utmark og matproduksjon fortsatt må være bærebjelken i arbeid for ivaretakelse av seterdrifta. Drifta viderefører også kunnskap om denne ressursutnyttelsen, noe som er viktig i et langsiktig beredskapsperspektiv. I tillegg må det legges til rette for videreført fellesgodeproduksjon i form av landskaps-, naturmiljø- og kulturmiljøverdier knyttet til seterdrifta. Dette vil bidra til å nå flere av målene for landbruks- og matpolitikken og mål for naturmangfold og kulturmiljøer. 

Økte tilskudd til drift av seter gjennom landbrukets regionale miljøtilskudd er det viktigste økonomiske virkemiddelet, men andre virkemidler målrettet mot spesifikke verdier bør også inngå i en satsing på seterdrift. På kulturmiljøfeltet kan bidrag gjennom Kulturminnefondet og Norsk Kulturarvs aksjon «Ta et tak» være aktuelle.  

–  Det er mange forhold som motiverer bønder til å fortsette seterdrifta, blant annet bruk av utmarksressurser, trivsel og det å opprettholde tradisjonen. Likevel, i utredningen har vi sett at dersom satsingen skal lykkes, er det avgjørende at den enkelte bonde vurderer seterdrift med melkeproduksjon som lønnsomt, sier Hoel. 

Les også om satsingen utvalgte kulturlandskap i jordbruket, et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

Bildet viser istandsetting av en lite trehus/seterstue. Trepanelet er nytt og lyst i kontrast til de andre husene.
Istandsetting av seterstue fra 1870-tallet på Rømmervasseteren, Kvelia i Lierne kommune, Trøndelag. Finansiert av Kulturminnefondet og Utvalgte kulturlandskap, og gjennomført ved et omfattende dugnadsarbeid. Setra har et lite antall melkekyr og drives som besøksseter med servering av seterkost. Fra Kvelia utvalgte kulturlandskap. Foto: Ottar Bergli