Postruta fra Alta til Karasjok
Det har vært postombæring over Finnmarksvidda siden midten av 1600-tallet, i begynnelsen to ganger i året. Posten kom sjøveien til Alta, og ble fraktet derfra til fots, med kløvrein eller hest til Karasjok, og videre derfra til Vardø. Samiske kjentmenn og reindriftsutøvere hadde ofte oppgaven med å frakte posten. Alta og omegn turlag har i tre år jobbet med historieinnsamling og re-merking av den historiske ruta for å kunne lansere den som Historisk vandrerute. Stipendiater ved UiT i Alta har bidratt med historisk dokumentasjon og formidling.
Samiske kulturminner og severdigheter på turen
Langs hele den ni mil lange ruta finnes det mange spor etter fangst og bosetning, helt i fra steinalder til nyere tid. I område rundt Ássebákti og Ravnastua er det registrert hundrevis av fangstgroper. I nærheten av Bojobæski er det registrert et større forrådsanlegg med store groper for lagring av mat eller gods. Hele området er den dag i dag utmark i aktiv bruk, med tamreindrift og annen naturbruk.
Velkommen til åpningsarrangement i Østerelvdalen og Ássebákti
Den første helgen i september blir det offisiell åpning av Postruta, med arrangement i begge ender av ruta. Ruta åpnes offiselt på Alta-siden lørdag 2. september kl. 11, og på Karasjoksiden søndag 3. september kl. 11. Dette er åpne arrangementer, alle er velkomne til å delta!
Postruta er ni mil lang, og gås på fem dager.
Det er overnattingsmuligheter på Reinbukkelvhytta, den ubetjente DNT-hytta Bojobæski, og på Ravnastua, en av de tre gjenværende Statens stuer på Finnmarksvidda. Merk at det er 48 km mellom Bojobæski og Ravnastua, og det anbefales minst én overnatting i friluft på strekningen. Per i dag bør man derfor ha med telt på turen, men DNT jobber med å etablere en enkel overnattingsmulighet halvveis, ved Stiippanávži. Ved rutas start- og sluttpunkt finner du informasjonstavler med beskrivelse av ruta og historien, og det er også satt opp informasjonsskilt underveis på ruta. I tillegg finnes informasjon om kulturminner, historie og praktiske forhold på Lokalhistoriewiki, Kulturminnesøk og Ut.no.
– Historiske vandreruter gir opplevelser i nåtiden og kunnskap om fortiden, og er sporene etter mennesker i landskapet. Noen ganger små spor, andre ganger dramatiske, men alltid viktige historier om oss som har bodd i dette landet, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Historien bak historiske vandreruter
En Historisk vandrerute er en turrute som går langs en gammel sti eller et veifar hvor det har vært ferdsel i tidligere tider. En tur langs en Historisk vandrerute er av 1-5 dagers varighet og det er mulig å overnatte i DNT-hytter eller andre alternative overnattingssteder underveis. Ruta, som er godt merket og skiltet, skal være knyttet til et bestemt historisk tema som formidles til turgåerne. Turgåernene skal både før og under turen kunne lese om rutas opprinnelser, og historier knyttet til den. Langs ruta finnes det også mange ulike kulturminner som kan oppleves underveis.
Samarbeid for opplevelser
Historiske vandreruter er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren. Satsingen har pågått siden 2013 og til nå har vi åpnet 16 historiske vandreruter. Vandreruta mellom Alta og Karasjok blir den 17. Historiske vandreruten.
Satsingen på Historiske vandreruter skal øke kjennskapen til- og bruken av de gamle ferdselsrutene. De utvalgte rutene skal gi turgåeren flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv, for å løfte fram de gamle ferdselsveiene.
God tur!
Her finner du mer informasjon om alle de Historiske vandrerutene:
Historiske vandreruter på ut.no