Freder en 130 år gammel møte­plass for forskn­ing og poli­tikk

Riksantikvaren freder Det Norske Videnskaps-Akademiets hus i Oslo.

I Drammensveien 78 møttes statsråder, kunstnere og samfunnsdebattanter i den privilegerte samfunnseliten på 1800-tallet. Nå er bygningen et møtested for Norges fremste forskere. Videnskaps-Akademiet har bidratt til å etablere norsk forskning på et internasjonalt nivå.

–  Dette er et fantastisk bygg som forteller en spennende historie om politikk og norsk vitenskap, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad. –  Villaen var en av få møteplasser for politikere og debattanter sent på 1800-tallet, i en tid hvor de politiske frontene var harde og uforsonlige. Eiendommen er derfor også et minnesmerke over betydningen av god dialog på tvers av skillelinjer.

Det Norske Videnskaps-Akademi holder til en herskapsvilla, bygget i 1887 som bolig for statsråd og venstremann Hans Rasmus Astrup (1831-1898), hans kone Augusta Elisabeth Lindquist og deres ni barn. Villaen er tegnet av den fremstående arkitekten Herman Major Backer. Adressen er Drammensveien 78, og fredningen omfatter fasaden, hagen og flere av rommene i bygningen.

Godt bevart

– Villaen er svært godt bevart gjennom langvarig og god innsats fra Videnskaps-Akademiet, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Slik sett er den et arkitekturmonument som viser det beste av historismen som stilart i Norge, og den har stor nasjonal verdi. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet, og Akademiet sørger for at mange i dag får oppleve eiendommen gjennom arrangementer og formidling.

Astrup satte sin ære i å bygge et vakkert hjem, og boligen er et arkitektonisk overflødighetshorn.
– Det er interessant å tenke på at denne villaen er bygd på en løkke, og slik sett er et fortettingsprosjekt, sier Geiran. – Hvor mange av dagens eplehageutbygginger vil bli morgendagens kulturminner?

Mange fremstående forskere

Det daværende Videnskaps-Selskapet i Christiania ble etablert i 1857 av professorer i hovedstaden som savnet en uavhengig institusjon som kunne konsentrere seg om forskning. Akademiet har hatt jurist Johs. Andenæs blant annet sine medlemmer, sammen med Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, så vel som Fridtjof Nansen. I dag er de norske Nobelprismottakerne Edvard Moser og May-Britt Moser blant de rundt tusen medlemmene. Akademiet deler ut anerkjente forskningspriser og er viden kjent for Abelprisen og Kavliprisene.

– For Akademiet er det viktig at vi kan fortsatt bruke huset aktivt til medlemsmøter og til åpne møter der vi setter vitenskap i sentrum. Alt dette er i Astrups ånd, han ville lage en møteplass der ideer og tanker kunne brytes, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Forteller historien om en hovedstad i vekst

I andre halvdel av 1800-tallet økte folketallet i Christiania dramatisk, og løkkelandskapene rundt hovedstaden ble spist opp av byutvidelser med leiegårder og helårsvillaer. De rikeste borgerne bygde seg villaer med frodige hager bak slottet, i Homansbyen, langs Oscars gate og Josefines gate og utover på Drammensveien. Christiania utviklet seg fra å være en småby til å bli en moderne hovedstad.

Byggherren Astrup var handelsmann som hadde bygget opp en enorm formue, først gjennom klippfiskhandel i Spania og siden trelast i Sverige. Han ble utnevnt til statsråd i Johan Sverdrups regjering i september 1885.

I Christiania skapte han og hans kone Augusta et hjem som skulle bli et politisk og kulturelt samlingsted for alle som hadde viktige posisjoner i det norske samfunnet. Villaen representerer en viktig fortelling i norsk politisk historie og kulturhistorie og er av høy personalhistorisk verdi.

Et tyngdepunkt for vitenskap i over 100 år

Det Norske Videnskaps-Akademi flyttet inn i 1911, etter å ha kjøpt villaen av familien Astrup. Selv om eierskiftet medførte noen endringer, har virksomheten hele tiden vært på bygningens og arkitekturens premisser, og fasaden og store deler av interiøret i både første og annen etasje er så godt som uendret. Akademiet både var og er et viktig møtested politisk og kulturelt, og villaen er derfor en viktig representant for norsk institusjons- og vitenskapshistorie. Riksantikvaren hadde sitt aller første kontor i bygningen i mange år.

Arkitektur og kunst

Bygningen gir assosiasjoner til romerske villaer og villaer i renessansens Italia. Inne er det mange og overdådige vegg- og takmalerier med et mer nasjonalromantisk og nordisk preg, malt av den svenske kunstneren Mårten Eskil Winge (1825-1996) og hans kone Hanna Mathilda Winge (1838-1896), sammen med en av datidens fremste norske dekorasjonsmalere Arne Fladager (1857-1916).

Så godt som nesten alle flater er fylt av malerier og dekorasjoner. Villaen er derfor et godt eksempel på tidens og stilens «angst» for det tomme rom, såkalt «horror vacui».  Hagen viser en type parkanlegg som ofte ble etablert i representative villaer i annen halvdel av 1800-tallet, og fredningen omfatter blant annet det helhetlige hageanlegget med prydhage, park, gårdsplass og adkomster.

En tradisjon for dialog og meningsutveksling

Francis Bull var preses i Akademiet i to perioder: 1940-1943 og 1945-1957, og slik har litteraturhistorikeren beskrevet de uforsonlige politiske skillelinjene som Astrup opplevde i sin samtid:

«I de godt og vel ti år fra innflyttingen i 1887 til Astrups død i begynnelsen av 1898 gjorde han og hans hustru Akademiets hus til et festlig samlingssted, og han arbeidet bevisst på at toleranse og gjensidig forståelse kunne komme til å avløse det blinde partihat. Det hadde forferdet ham dypt å merke at mange høyre- og venstremenn i Norge var ytterst uvillige til å ha noe som helst selskapelig omgang med hverandre, ja nesten ikke engang ville snakke sammen.«