På området planlegger Sandefjord kommune 114 boenheter i lavblokker. Plasseringen av enkelte bygninger og veier innebærer at en langhaug fra før år 1000 må graves ut og fjernes. Planforslaget for Skotterud skal erstatte en tidligere boligplan fra 2014. I 2014-planen var alle kjente kulturminner sikret vern med hensynssone i et sammenhengende grøntområde.
– Vi mener det er fullt mulig å løse boligbyggingen her slik at gravhaugen kan ligge i fred, konstaterer avdelingsdirektør Linda Veiby. – Arkeologene fra Kulturhistorisk museum fraråder å fjerne gravhaugen, og dette er vi enige i. Derfor krever vi justering av planen slik at haugen kan tas vare på.
Langhaugen er ca. 13 m lang, 6 m bred og om lag 1 m høy. Langhaugene ble vanlige i siste halvdel av yngre romertid og ble brukt som gravform fram til og med vikingtiden, altså i tidsrommet 300-1000 e.Kr. Nesten uten unntak er det kvinner som ble begravd i slike langhauger.
Kvinnene i langhaugene fikk med seg mindre utstyr enn kvinnene som ble begravd i rundhauger. Spinnehjul er blant de vanligste gravgavene, men de fikk også med seg andre tekstilrelaterte redskaper som vevsverd, nålehus, synåler og spinnekroker. Også gravgods med symboler for fruktbarhet og reproduksjon er vanlig i langhauger. Flere forskere har fremsatt en hypotese er at kvinner som er gravlagt i langhauger har vært betydningsfulle husfruer eller enker, som har ivaretatt og beskyttet slektens og gårdens ære.
– Våre riktig gamle kulturminner er automatisk fredet, og de er blant de viktigste kildene vi har til landets tidligste historie. Derfor er det en målsetting å ta vare på flest mulig av disse kulturminnene intakte i sine omgivelser, sier Veiby. – Vi mener det er stort opplevelsespotensial i området dersom de tilrettelegger de automatisk fredete kulturminnene med skilting og god skjøtsel. Da kan gravhaugen formidle Sandefjords lange og stolte historie til nye generasjoner.
