Kunngjøring: Oppstart av områdefredning Bergenhus

Fredningen av området på og rundt Bergenhus festning, Sverresborg og Skuteviken skal bidra til å opprettholde og styrke den funksjonelle og visuelle sammenhengen i det fredete kulturmiljøet ved Bergenhus festning og i Skuteviken.

Bergenhus og Sverresborg utgjorde det kongelige og kirkelige maktsenteret i Norge i middelalderen. Bergenhus omfatter noen av landets viktigste kulturminner, med Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og festningsverkene som de mest sentrale. Området inneholder videre synlige og ikke-synlige rester etter anlegg fra middelalderen, som kirker, klosteranlegg, festningsanlegg, kongsgård og bispegård. Bergenhus og Sverresborg et av landets mest betydningsfulle kulturmiljøer, med bygninger og anlegg som spenner over et tidsrom fra middelalder og frem til 1900-tallet. Skuteviksbodene representerer handel og sjøboder fra 1680-tallet og er viktige for å forstå Bergen som handelssted utover Bryggen. Dette er et helhetlig kulturmiljø med nasjonal og internasjonal verdi, og er viktige kilder til kunnskap og opplevelse av vår historie.

Innseilingen til Vågen har vært og er svært viktig for å forstå Bergens viktige posisjon i Norge. Kontakten med byfjorden er avgjørende for å forstå festningen som maktsenter i middelalderen, og som forsvarsverk fra tidlig nytid til siste halvdel av 1800-tallet da den teknologiske utviklingen i artillerivåpenet gjorde at festningen mistet sin primærfunksjon som forsvarsverk og gikk over til å fylle administrative og utdannings funksjoner for Forsvaret.

Saksgang

En fredning er et enkeltvedtak med hjemmel i kulturminneloven og i forvaltningsloven. Første skritt i en fredningssak er varselet med tilhørende frist for innspill på tre uker. Riksantikvaren utarbeider deretter et fredningsforslag som sendes på høring og høres i seks uker. Alle kan gi høringsuttalelser, men vi oppfordrer særlig eiere og andre berørte parter til å benytte høringsrunden.

Etter høring blir Fredningsforslaget bearbeidet på bakgrunn av innkommende merknader før det sendes til uttalelse hos kommunestyret. Deretter vedtas fredningen og tinglyses hos Kartverket.

Dersom du har spørsmål til forslaget og eller fredningssaken som prosess kan du ta kontakt med Riksantikvarens saksbehandler.