Ferdselsåre over Hardangervidda
Gjennom tusenvis av år har folk brukt Hardangervidda som ferdselsåre for å reise mellom Østlandet og Vestlandet. Nordmannsslepa var navnet på de store slepene (ferdselsårene) over Hardangervidda, som i mange tusen år var den viktigste forbindelsen mellom østlandet og fjordbygdene i vest. Ruta som er merket som historisk vandrerute utgjør den østligste delen av Store Nordmannsslepa.
På slutten av 1700-tallet var Nordmannsslepa det viktigste veisambandet mellom de to største byene i landet: Bergen og Kongsberg. Nå kan du gå den østligste delen av denne ruta og kombinere historie og friluftsliv på tur.
Kulturminner og severdigheter på turen
Langs store deler av ruta finnes det mange spor etter fangst og bosetning, helt i fra steinalder til nyere tid. De eldste spor etter ferdsel langs Nordmannsslepa er nesten 10 000 år gamle: det finnes fangstgroper, røyser og spor etter jernutvinning langs ruta. Ikke langt fra Veggli kirke der ruta starter, finner man rundt 30 gravrøyser fra folkevandringstiden.
– Historien er ofte best når den oppleves på stedet der det faktisk skjedde. Det å gå en historisk vandrerute gjør at vi kommer tett på livene til de som gikk her før oss, og opplever kulturminnene her og nå. Ingenting slår ekte opplevelser ute i naturen, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Biskopene som brukte vidda som hovedferdselsåre fra 1100 til 1600-tallet bygde opp et vardesystem vi fortsatt kan finne rester av i dag.
Også 1800-tallets emigranter brukte slepa for å ta båten til Amerika fra Bergen. Det er mange stedsnavn langs ruta som minner om tidligere tiders ferdsel, som Nordmannssletta (navnet kommer av at vikingene kalte innbyggerne fra Vest-Norge for Nordmenn.), Slepeskardet og Kjemhus (dit man kom i hus).
Les DNTs pressemelding her
Pressekontakt Riksantikvaren
Ring oss: 404 65 153
Send e-post: kom@ra.no
Praktisk om turen
Nordmannsslepa er 23 kilomter lang og regnes som en middels krevende tur. Den går en vei, fra Veggli sentrum i retning Kongsberg og DNT-hytta Daggrø. Det finnes også private overnattingsmuligheter underveis. Fra Daggrø-hytta kan man fortsette turen sørover mot Kongsberg, eller gå tilbake til Veggli via Killingskardet. På ut.no finner du flere detaljer, kart og informasjon om turen!
Historien bak historiske vandreruter
En Historisk vandrerute er en turrute som går langs en gammel sti eller et veifar hvor det har vært ferdsel i tidligere tider. En tur langs en Historisk vandrerute er av 1-5 dagers varighet og det er mulig å overnatte i DNT-hytter eller andre alternative overnattingssteder underveis. Rutene, som er godt merket og skiltet, skal være knyttet til et bestemt historisk tema som formidles til turgåerne. Turgåernene skal både før og under turen kunne lese om rutas opprinnelser, og historier knyttet til den. Langs ruta finnes det også mange ulike kulturminner som kan oppleves underveis.
Samarbeid for opplevelser
Historiske vandreruter er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren. Satsingen har pågått siden 2013 og til nå har vi åpnet 18 historiske vandreruter.
Satsingen på Historiske vandreruter skal øke kjennskapen til- og bruken av de gamle ferdselsrutene. De utvalgte rutene skal gi turgåeren flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv, for å løfte fram de gamle ferdselsveiene.
God tur!
Her finner du mer informasjon om alle de Historiske vandrerutene:
Historiske vandreruter på ut.no